Da har jeg vært i Kiel med Caro og Bjørnar. Det var utrolig artig. Men det skal sies at jeg ikke husker så mye fra den første kvelden :P Jeg har sett på bildene fra den kvelden og skjønner faktisk ikke så utrolig mye av dem, hehe. Men moro var det. Det som var litt kjipt var at jeg var så utrolig sliten og ødelagt fra jobbe uka på Xl at jeg faktisk ikke klarte å la være å legge meg til å sove kl 21 på fredags kvelden. :O Yes. Jeg følte litt at turen kanskje var litt bortkasta da, men når morgendagen atter engang dukket opp så viste det seg å faktisk være ganske lurt å legge seg tidlig kvelden før. Vi måtte jo ut av lugaren og båten kl 10. Vi sto å ventet på den dumme døra på båten i 40 min før de fant ut at vi kunne gå ut fra bildekket. Irriterende!!! Så husker jeg ikke så mye mer enn å bare sitte å tenke på å komme meg hjem.
Så kom jeg hjem, og da var det rett på jobb på Xl. Egentlig helt greit, for jeg var jo uthvilt, men av en eller annen grunn hadde jeg fått en migrene sendt rett fra helvette. Og jeg sto i baren i 3 etg... Dvs, musikken kom rett opp i ørene mine. Og det dundra bra, siden Babek nesten BARE spilte house, techno etc. Fy faen så tortur ass. Men jeg holdt ut, og var flink jente. Fikk tatt noen pauser på et par min en gang i blandt så jeg kunne gå og sette på plass hodet mitt :P
Så har vi Max da. Fortsatt ikke husrein. Men jobber med saken.
Jeg har fått gitt bort den ene katta også. Mayham. Til Håkon og typen tydeligvis. Det var litt weird.
Så da gjenstår det bare en kattunge igjen, og jeg har gitt bort alle jeg trenger.
Men, Carmen har føda ute. Jeg merket nå for litt siden at hun hadde fått mage igjen, og nå har hun føda ute. Hun kommer hjem for å spise, og neste gang hun gjør det så tenkte jeg på å følge etter henne litt sånn på avstand. Så får jeg se ann kattungene (tror det bare er en, men likevel) kan ikke la de bli igjen der ute. Muligens bli spist, drept eller rett og slett bli villkatter. Nei stakkar. Men jævlig pes for meg da. Endelig blitt kvitt kattene jeg ikke skal ha, så må jeg ta til meg ennå en. Jaja, er vel min egen feil når jeg ikke steriliserer henne (som om jeg noen sinne hadde fått råd til det - la oss skylde på alt for høye vet priser. ja det var lurt.)
Nei nå skriver jeg bare masse surr. Kjeder meg noe helt sykt. Sto opp altfor tidlig i dag. Pga noe vanlige plager, jeg begynner å bli dritt lei :P hehehe.
BAH!!!
Hva skal jeg gjøre i dag da tro? Skal jeg dra ut en tur på Henriks og Xl, eller skal jeg bli hjemme??? Finner ut av det sikkert.
onsdag 12. august 2009
onsdag 5. august 2009
Heart on the sleeve
Ja da var det på'an igjen da. Problemet nå er bare det at jeg er ennå mer redd for å åpne meg enn jeg var tidligere. Og det er ille. Ting skjedde, ord og setninger blei sagt. Ord som fikk meg til å føle meg utrolig dum og lurt. Så nå er jeg redd for å åpne følelsene mine og si de tre ordene igjen.
Misforstå meg rett. Ingenting blei sagt ut av slemhet, det var bare ærlighet, men det gjorde ikke mindre vondt av den grunn.
Vi har snakke om det, og vi har fikset det. Men jeg, jeg er nå ødelagt igjen. Har funnet ut, at i sånne situasjoner så ender jeg opp med et snev av PTSD. Og det går igjennom hodet mitt hele tiden. Alt som har blitt sagt, og dummhets følelsen jeg fikk. Og jeg blir lett traumatisert av sånn for tiden har jeg funnet ut. Er litt VEL sårbar for tiden kanskje.
Men ikke så rart med tanke på alt jeg har gått igjennom pga "kjærligheten"
Nå er jeg bare livredd igjen.
Og mistroende til fine ting som blir sagt.
Tør nesten ikke si fine ting tilbake i tilfelle det ikke var sant.
Ja jeg er teit, men nå kan jeg ikke noe for det, og det blir hardt arbeid å fikse det :(
Ekte kjærlighet skal ikke være sånn som det var her om dagen. Ikke i mine øyne.
Men jeg har fortsatt følelsene der. Ikke noe tvil om det. Men jeg tror det tryggeste er å lukke dem litt inne til jeg får sett ann situasjonen. Så jeg ikke går på en utrolig hard smell :S Igjen.
Det takler jeg ikke.
Misforstå meg rett. Ingenting blei sagt ut av slemhet, det var bare ærlighet, men det gjorde ikke mindre vondt av den grunn.
Vi har snakke om det, og vi har fikset det. Men jeg, jeg er nå ødelagt igjen. Har funnet ut, at i sånne situasjoner så ender jeg opp med et snev av PTSD. Og det går igjennom hodet mitt hele tiden. Alt som har blitt sagt, og dummhets følelsen jeg fikk. Og jeg blir lett traumatisert av sånn for tiden har jeg funnet ut. Er litt VEL sårbar for tiden kanskje.
Men ikke så rart med tanke på alt jeg har gått igjennom pga "kjærligheten"
Nå er jeg bare livredd igjen.
Og mistroende til fine ting som blir sagt.
Tør nesten ikke si fine ting tilbake i tilfelle det ikke var sant.
Ja jeg er teit, men nå kan jeg ikke noe for det, og det blir hardt arbeid å fikse det :(
Ekte kjærlighet skal ikke være sånn som det var her om dagen. Ikke i mine øyne.
Men jeg har fortsatt følelsene der. Ikke noe tvil om det. Men jeg tror det tryggeste er å lukke dem litt inne til jeg får sett ann situasjonen. Så jeg ikke går på en utrolig hard smell :S Igjen.
Det takler jeg ikke.
mandag 3. august 2009
Abonner på:
Innlegg (Atom)
