Heart on the sleeve

Ja da var det på'an igjen da. Problemet nå er bare det at jeg er ennå mer redd for å åpne meg enn jeg var tidligere. Og det er ille. Ting skjedde, ord og setninger blei sagt. Ord som fikk meg til å føle meg utrolig dum og lurt. Så nå er jeg redd for å åpne følelsene mine og si de tre ordene igjen.
Misforstå meg rett. Ingenting blei sagt ut av slemhet, det var bare ærlighet, men det gjorde ikke mindre vondt av den grunn.

Vi har snakke om det, og vi har fikset det. Men jeg, jeg er nå ødelagt igjen. Har funnet ut, at i sånne situasjoner så ender jeg opp med et snev av PTSD. Og det går igjennom hodet mitt hele tiden. Alt som har blitt sagt, og dummhets følelsen jeg fikk. Og jeg blir lett traumatisert av sånn for tiden har jeg funnet ut. Er litt VEL sårbar for tiden kanskje.
Men ikke så rart med tanke på alt jeg har gått igjennom pga "kjærligheten"

Nå er jeg bare livredd igjen.
Og mistroende til fine ting som blir sagt.
Tør nesten ikke si fine ting tilbake i tilfelle det ikke var sant.

Ja jeg er teit, men nå kan jeg ikke noe for det, og det blir hardt arbeid å fikse det :(

Ekte kjærlighet skal ikke være sånn som det var her om dagen. Ikke i mine øyne.

Men jeg har fortsatt følelsene der. Ikke noe tvil om det. Men jeg tror det tryggeste er å lukke dem litt inne til jeg får sett ann situasjonen. Så jeg ikke går på en utrolig hard smell :S Igjen.

Det takler jeg ikke.