mandag 29. juni 2009
Sørlands idyllen
Da var sørlands ferien over for denne gang. Men jeg kommer nok til å reise nedover igjen om ikke lenge. Det var fantastisk morsomt. Og jeg fikk se Slipknot for første gang *sikle*
Var faktisk utrolig artig å sove i telt igjen også. Må absolutt begynne å campe litt mer. Det er så laget for meg :D (med unntak av alle ekle insekter som absolutt må følge etter meg, ÆSJ)
Neste ferie blir om noen dager. Da reiser jeg til Gol for å være der med Nica min :D
Da blir det Hallingmarken <3
Legger ut masse bilder etter ferien er omme. Når jeg ikke har noe å finne på :P hehehe.
Imorgen skal jeg sitte hår modell, så da blir jeg kortere og blondere igjen. Kan bli gøy. Har ikke sett meg selv som ekte blond på mange mange år :P gleder meg litt. Og i september så kjøper jeg blonde hairextensions på 60 cm. så da blir jeg bærte vøtt :P hahahahaha blir intr
Så på onsdag skal jeg ned og besøke Aina. Da skal vi ha vår egen liten sommer idyll hos henne. På sjøen med båten, bikinien, fiskestanga og pilsen :D Gleder meg skikkelig
Onsdags kvelden avlsutter jeg på Henriks, så torsdag er det Gol :D
Var faktisk utrolig artig å sove i telt igjen også. Må absolutt begynne å campe litt mer. Det er så laget for meg :D (med unntak av alle ekle insekter som absolutt må følge etter meg, ÆSJ)
Neste ferie blir om noen dager. Da reiser jeg til Gol for å være der med Nica min :D
Da blir det Hallingmarken <3
Legger ut masse bilder etter ferien er omme. Når jeg ikke har noe å finne på :P hehehe.
Imorgen skal jeg sitte hår modell, så da blir jeg kortere og blondere igjen. Kan bli gøy. Har ikke sett meg selv som ekte blond på mange mange år :P gleder meg litt. Og i september så kjøper jeg blonde hairextensions på 60 cm. så da blir jeg bærte vøtt :P hahahahaha blir intr
Så på onsdag skal jeg ned og besøke Aina. Da skal vi ha vår egen liten sommer idyll hos henne. På sjøen med båten, bikinien, fiskestanga og pilsen :D Gleder meg skikkelig
Onsdags kvelden avlsutter jeg på Henriks, så torsdag er det Gol :D
søndag 28. juni 2009
save the last dance for me
You can dance-every dance with the guy
Who gives you the eye,let him hold you tight
You can smile-every smile for the man
Who held your hand neath the pale moon light
But don't forget who's takin' you home
And in whose arms you're gonna be
So darlin' save the last dance for me
Oh I know that the music's fine
Like sparklin' wine,go and have your fun
Laugh and sing,but while we're apart
Don't give your heart to anyone
But don't forget who's takin' you home
And in whose arms you're gonna be
So darlin' save the last dance for me
Baby don't you know I love you so
Can't you feel it when we touch
I will never never let you go
I love you oh so much
You can dance,go and carry on
Till the night is gone
And it's time to go
If he asks if you're all alone
Can he walk you home,you must tell him no
'Cause don't forget who's taking you home
And in whose arms you're gonna be
Save the last dance for me
'Cause don't forget who's taking you home
And in whose arms you're gonna be
So darling,save the last dance for me
Save the last dance for me
Save the last dance for me.
Who gives you the eye,let him hold you tight
You can smile-every smile for the man
Who held your hand neath the pale moon light
But don't forget who's takin' you home
And in whose arms you're gonna be
So darlin' save the last dance for me
Oh I know that the music's fine
Like sparklin' wine,go and have your fun
Laugh and sing,but while we're apart
Don't give your heart to anyone
But don't forget who's takin' you home
And in whose arms you're gonna be
So darlin' save the last dance for me
Baby don't you know I love you so
Can't you feel it when we touch
I will never never let you go
I love you oh so much
You can dance,go and carry on
Till the night is gone
And it's time to go
If he asks if you're all alone
Can he walk you home,you must tell him no
'Cause don't forget who's taking you home
And in whose arms you're gonna be
Save the last dance for me
'Cause don't forget who's taking you home
And in whose arms you're gonna be
So darling,save the last dance for me
Save the last dance for me
Save the last dance for me.
fredag 19. juni 2009
Sønnen min
Sønnen min er det beste som har skjedd meg noen sinne :D
Han er født 09.11.04 skorpion
Han hadde blå blå øyne med lyyyst hår.
Var 51 cm og veide 3410 kg (Om jeg husker helt rett) og han blei født kl 11.59 etter 16 timers fødsel.
Folk trodde han hadde rødt hår i noen mnd, fordi pigmentene hadde blit farget av fostervannet. Men han blei altså blond, (jeg blei født blond selv, så det forklarer litt med tanke på at hverken jeg eller faren er blonde)
Etterhvert som han har blitt eldre, så har jeg lagt merke til at øynene hans forandrer seg etter humør. Han har blå øyne noen ganger, så grå og så grønne. Han er nydelig uansett. Men jeg er litt nysgjerrig på hvor han har fått disse øynene sine fra. Jeg har jo mørk brune og faren har noe jeg kaller dyrisk grønne. Men Adrian har knall blå eller grå. De bare lyser til tider <3 onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiPB7F2j7rbKVXWFm-dxNXldNDJkZhIitHT9D0Iemv6yyKH_8E99zZPQ2YwN_5WPbNASPAOlS32hNPOf_BfSnlYJw5YNxNA6Dg0Om-BsrBRKjeyY5aG3UP4mx2dbHdRSm3ESDwTm0R_zDgQ/s1600-h/DSC00876.JPG">
Han er en fryd å være rundt og han elsker å lære meg nye ting. For tiden er han veldig opptatt av naturen og fugler. Han kan kjenne igjen over 10 arter norske fugler. Han kunne hele alfabetet og telle til 20 før han var 3 år. Har bestemt meg for å la han gå på Steinerskolen når han blir gammel nok (tiden flyr). Han er det beste, mest empatiske lille menneske jeg har vært borti, og han kom fra meg :D Skal jo ikke glemme å si at han har noen av faktene i munnen etter pappan sin. Og man kan se på Halvsøstra til Adrian at de to er ganske like. Så det er klart han ligner på pappan sin litt og. (MEN MEST MEG!!) hehehe Noe mer stolt mamma skal du få lete lenge etter. Bildene er fra når han var to år og noen fra nå i mai.
Han er født 09.11.04 skorpion
Han hadde blå blå øyne med lyyyst hår.
Var 51 cm og veide 3410 kg (Om jeg husker helt rett) og han blei født kl 11.59 etter 16 timers fødsel.
Folk trodde han hadde rødt hår i noen mnd, fordi pigmentene hadde blit farget av fostervannet. Men han blei altså blond, (jeg blei født blond selv, så det forklarer litt med tanke på at hverken jeg eller faren er blonde)
Etterhvert som han har blitt eldre, så har jeg lagt merke til at øynene hans forandrer seg etter humør. Han har blå øyne noen ganger, så grå og så grønne. Han er nydelig uansett. Men jeg er litt nysgjerrig på hvor han har fått disse øynene sine fra. Jeg har jo mørk brune og faren har noe jeg kaller dyrisk grønne. Men Adrian har knall blå eller grå. De bare lyser til tider <3 onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiPB7F2j7rbKVXWFm-dxNXldNDJkZhIitHT9D0Iemv6yyKH_8E99zZPQ2YwN_5WPbNASPAOlS32hNPOf_BfSnlYJw5YNxNA6Dg0Om-BsrBRKjeyY5aG3UP4mx2dbHdRSm3ESDwTm0R_zDgQ/s1600-h/DSC00876.JPG">
Han er en fryd å være rundt og han elsker å lære meg nye ting. For tiden er han veldig opptatt av naturen og fugler. Han kan kjenne igjen over 10 arter norske fugler. Han kunne hele alfabetet og telle til 20 før han var 3 år. Har bestemt meg for å la han gå på Steinerskolen når han blir gammel nok (tiden flyr). Han er det beste, mest empatiske lille menneske jeg har vært borti, og han kom fra meg :D Skal jo ikke glemme å si at han har noen av faktene i munnen etter pappan sin. Og man kan se på Halvsøstra til Adrian at de to er ganske like. Så det er klart han ligner på pappan sin litt og. (MEN MEST MEG!!) hehehe Noe mer stolt mamma skal du få lete lenge etter. Bildene er fra når han var to år og noen fra nå i mai.
tirsdag 16. juni 2009
Idyll
Du sitter på brygga i solnedgangen.
Dere har fisket og badet hele dagen.
Du fyrer opp grillen
Kikker bort til henne og smiler
Gode gamle sommer sanger på mp3 spilleren
Dere sitter alle og synger med
Solnedgangen får øynene hennes til å skinne
Du syns hun er vakker og kysser henne
Sommerkveld med noen som er glad i deg
Det er dèt som er sommer idyll
Til alle par der ute
fra meg. :)
Dere har fisket og badet hele dagen.
Du fyrer opp grillen
Kikker bort til henne og smiler
Gode gamle sommer sanger på mp3 spilleren
Dere sitter alle og synger med
Solnedgangen får øynene hennes til å skinne
Du syns hun er vakker og kysser henne
Sommerkveld med noen som er glad i deg
Det er dèt som er sommer idyll
Til alle par der ute
fra meg. :)
mandag 15. juni 2009
søndag 14. juni 2009
Bare noe svada jeg tenker på for øyeblikket.
Ja da sitter jeg her med musikken min på repeat. Kall det en ny besettelse. Fra han til meg :P Hehe
I think you can do much better than me
After all the lies that I made you believe
Guilt kicks in and I start to see
The edge of the bed
Where your nightgown used to be
I told myself I won’t miss you
But I remember
What it feels like beside you
I really miss your hair in my face
And the way your innocence tastes
And I think you should know this
You deserve much better than me
Fine sangen <3
Men uansett da...
Ferie snart. Drar med fiskestanga, festivalbilletten, Nica og telt nedover til Sørlandet. <3
Om 9 dager reiser vi nedover. Hove here we come :D Kommer til å savne noen folk her oppe, men shit au. JÆVLIG masse folk der nede også :P 2 uker er da ingenting. Har vært her konstant i en stund nå, så hvorfor ikke unne seg litt sørlands folk med kr.sands dialekt. Hehehe, beste!!
Er jeg riktig heldig så kommer jeg tilbake med litt kortere og sundere hår. Så kommer augustlønnen og håret blir lengre med et par 100 extensions :D Tenkte å lysne det litt til når jeg kommer tilbake også. Skader vel ikke å være blond litt? Ikke platina såklart, men lys liksom.
OH OH OH fritt for å bli drit brun mens vi er på sørlandet!!! Skal bli så brun at kreft blir en bekymring :P Er dritt lei av å gå rundt å se ut som et lik!! Haha
Gleder meg :D
I think you can do much better than me
After all the lies that I made you believe
Guilt kicks in and I start to see
The edge of the bed
Where your nightgown used to be
I told myself I won’t miss you
But I remember
What it feels like beside you
I really miss your hair in my face
And the way your innocence tastes
And I think you should know this
You deserve much better than me
Fine sangen <3
Men uansett da...
Ferie snart. Drar med fiskestanga, festivalbilletten, Nica og telt nedover til Sørlandet. <3
Om 9 dager reiser vi nedover. Hove here we come :D Kommer til å savne noen folk her oppe, men shit au. JÆVLIG masse folk der nede også :P 2 uker er da ingenting. Har vært her konstant i en stund nå, så hvorfor ikke unne seg litt sørlands folk med kr.sands dialekt. Hehehe, beste!!
Er jeg riktig heldig så kommer jeg tilbake med litt kortere og sundere hår. Så kommer augustlønnen og håret blir lengre med et par 100 extensions :D Tenkte å lysne det litt til når jeg kommer tilbake også. Skader vel ikke å være blond litt? Ikke platina såklart, men lys liksom.
OH OH OH fritt for å bli drit brun mens vi er på sørlandet!!! Skal bli så brun at kreft blir en bekymring :P Er dritt lei av å gå rundt å se ut som et lik!! Haha
Gleder meg :D
Rykter og vennskap
Siden jeg var inne på rykter i innlegget under her, så tenkte jeg å ta en liten rant om det det.
Eller som en kompis av meg kaller det, "jungeltelegrafen".
Det ligger jo en del i det. En fjær og ti høns og alt det der.
Det ryktet under her har sikkert kommet til live fordi vi har lekesloss eller noe. Noen har plukket det opp og gjenfortalt et koslig minne til noe som har blitt et forferdelig ekkelt rykte.
Noen kan også bare ha ivret etter oppmerksomhet, noe man da gjerne får om man har noe intr å fortelle om.
Hvorfor det er sånn, det veit jeg ikke. Jeg personlig hører lite på rykter.
Eller altså, jeg hører jo en del, men jeg tar det ikke så mye inn til meg. En klype salt er et fint ordspråk til rykter.
Om jeg hører noe ille, så spør jeg heller personene det handler om, om det stemmer. Jeg er for gammel til å basere et vennskap eller et forhold på rykter.
" Du burde ikke henge noe særlig med hu, for hu er klin psyko gal" "Jasså, er hun det? Uff så utrolig synd for henne da"
Så driter jeg i det jeg har hørt, og venter til jeg har blitt kjent med henne på egen hånd.
Jeg stoler ikke på folk sånn uten videre. Hverken venner eller bekjente. Og minst av alt ukjente. Men jeg gir de fleste en sjanse uansett.
En sjanse til å vise hvor lojale de er, hvor ærlige de er.
Jeg kan være venner med ilojale mennesker også, for så lenge jeg veit hvor jeg har dem, så er det opp til meg selv å lage et feste for vennskapet. Folk er som de er, og det er ikke noe man kan gjøre for å hjelpe dem se det selv, eller forandre på det. Man kan såklart fortelle at sånn og sånn er uakseptabelt, men kommer man egentlig så langt med det når de fleste ikke har så god selvinnsikt da?
Nope. Så hvorfor prøve? Aksepter heller hvordan de er som person, og gjør opp en mening utifra det om du vil ha kontakt og et vennskap eller ikke. Noen personligheter kræsjer jo fullstendig så klart. Selv kan jeg ikke henge med over-prippene mennesker. Eller folk som er utrolig opptatt av hva andre mener om dem. For jeg gir som regel faen i sånt, og jeg oppfører meg deretter også.
Har en veldig spesiel egenskap... Drite meg ut. Hehe. Men jeg syns det er greit.
Jeg får hvertfall utagert på den måten.
Jeg føler selv at det er viktig for meg å kunne være meg selv.
Jeg vil ikke bli til noen andre for at de jeg henger med skal gidde å henge med meg.
Så isteden henger jeg med de som er som meg. Litt thrillseekers for å si det sånn. Og viktigst av alt, så lenge de aksepterer meg for den jeg er, så er vi all good!!
Jeg syns virkelig synd på folk som baserer livene sine på hva andre sier om andre. De går glipp av så mange fantastiske mennesker.
Man burde finne på andre ting enn å slenge ut med faktaløse rykter om folk.
Om det er misunnelse
sjalusi
fritidsproblemer
oppmerksomhets issues
Bare gi faen i det. La folk få være den de er uten at akkurat du skal fucke ting oppunder.
Eller som en kompis av meg kaller det, "jungeltelegrafen".
Det ligger jo en del i det. En fjær og ti høns og alt det der.
Det ryktet under her har sikkert kommet til live fordi vi har lekesloss eller noe. Noen har plukket det opp og gjenfortalt et koslig minne til noe som har blitt et forferdelig ekkelt rykte.
Noen kan også bare ha ivret etter oppmerksomhet, noe man da gjerne får om man har noe intr å fortelle om.
Hvorfor det er sånn, det veit jeg ikke. Jeg personlig hører lite på rykter.
Eller altså, jeg hører jo en del, men jeg tar det ikke så mye inn til meg. En klype salt er et fint ordspråk til rykter.
Om jeg hører noe ille, så spør jeg heller personene det handler om, om det stemmer. Jeg er for gammel til å basere et vennskap eller et forhold på rykter.
" Du burde ikke henge noe særlig med hu, for hu er klin psyko gal" "Jasså, er hun det? Uff så utrolig synd for henne da"
Så driter jeg i det jeg har hørt, og venter til jeg har blitt kjent med henne på egen hånd.
Jeg stoler ikke på folk sånn uten videre. Hverken venner eller bekjente. Og minst av alt ukjente. Men jeg gir de fleste en sjanse uansett.
En sjanse til å vise hvor lojale de er, hvor ærlige de er.
Jeg kan være venner med ilojale mennesker også, for så lenge jeg veit hvor jeg har dem, så er det opp til meg selv å lage et feste for vennskapet. Folk er som de er, og det er ikke noe man kan gjøre for å hjelpe dem se det selv, eller forandre på det. Man kan såklart fortelle at sånn og sånn er uakseptabelt, men kommer man egentlig så langt med det når de fleste ikke har så god selvinnsikt da?
Nope. Så hvorfor prøve? Aksepter heller hvordan de er som person, og gjør opp en mening utifra det om du vil ha kontakt og et vennskap eller ikke. Noen personligheter kræsjer jo fullstendig så klart. Selv kan jeg ikke henge med over-prippene mennesker. Eller folk som er utrolig opptatt av hva andre mener om dem. For jeg gir som regel faen i sånt, og jeg oppfører meg deretter også.
Har en veldig spesiel egenskap... Drite meg ut. Hehe. Men jeg syns det er greit.
Jeg får hvertfall utagert på den måten.
Jeg føler selv at det er viktig for meg å kunne være meg selv.
Jeg vil ikke bli til noen andre for at de jeg henger med skal gidde å henge med meg.
Så isteden henger jeg med de som er som meg. Litt thrillseekers for å si det sånn. Og viktigst av alt, så lenge de aksepterer meg for den jeg er, så er vi all good!!
Jeg syns virkelig synd på folk som baserer livene sine på hva andre sier om andre. De går glipp av så mange fantastiske mennesker.
Man burde finne på andre ting enn å slenge ut med faktaløse rykter om folk.
Om det er misunnelse
sjalusi
fritidsproblemer
oppmerksomhets issues
Bare gi faen i det. La folk få være den de er uten at akkurat du skal fucke ting oppunder.
Juling???
Til alle dere som går rundt å forteller folk at jeg har fått juling av x'en mens vi var sammen. Er dere seriøse? Hvor faen har dere fått dette fra? Uansett, skjerp dere, det stemmer IKKE!!! Sånt piss skal hverken jeg eller han ha på seg. Folk som kjenner oss veit jævlig godt at jeg ikke er en person som finner meg i at damer får juling av menn, og han hadde blitt anmeldt på flekken.
Så til dere som liksom er så sinte og forbanna på han pga dette... eehh??? Har dere noe med dette da`? Om han hadde banket meg, så hadde ikke dere hatt en dritt med vår business å gjøre uansett, med mindre jeg hadde spurt dere om dere kunne gjøre noe. Og sånt gjør jeg bare ikke. Fikser ting selv, og er fullstendig kapabel til å stå på egene bein. Det inkluderer også juling av who ever. Om ikke, så ber jeg EN person om hjelp, og ikke fler. FEIGT ass!!!
Man går ikke flere på en person. Det er så fantastisk LITE mannlig. Eier ikke respekt for sånne mennesker i det hele tatt. LOOSERS!!!
Men for å oppsumere. NEI jeg har ikke fått juling av x'en min. Herregud ass.
Så til dere som liksom er så sinte og forbanna på han pga dette... eehh??? Har dere noe med dette da`? Om han hadde banket meg, så hadde ikke dere hatt en dritt med vår business å gjøre uansett, med mindre jeg hadde spurt dere om dere kunne gjøre noe. Og sånt gjør jeg bare ikke. Fikser ting selv, og er fullstendig kapabel til å stå på egene bein. Det inkluderer også juling av who ever. Om ikke, så ber jeg EN person om hjelp, og ikke fler. FEIGT ass!!!
Man går ikke flere på en person. Det er så fantastisk LITE mannlig. Eier ikke respekt for sånne mennesker i det hele tatt. LOOSERS!!!
Men for å oppsumere. NEI jeg har ikke fått juling av x'en min. Herregud ass.
Drømmen jeg hadde i natt
(Meg sommeren 2007)
Drømmen min i natt var ganske spesiell altså. For det er så utrolig rart at jeg skulle drømme om noe sånt, eller personen som var med, sånn i det hele tatt. MEEEEN, drømt er drømt, og det er da ikke noe jeg kan styre selv. Hehe.
Det begynte hvertfall med X'en. Vi krangla, eller jeg var sur på han, og ville ikke snakke med han. Så prøvde han veldig hardt å få meg til å le noe han er veldig flink til, så det er klart det funka. Han kjørte rundt på crosseren sin, og jeg ville også. Mens jeg kjørte litt rundt så hadde han gått for å prøve den jeg hadde, men det var en moped, så det var liksom ikke LITT det samme engang :P Såeh.
Plutselig spurte jeg han om hvorfor han hadde solgt slangen til x'en sin. Han nekter jo for det. Så jeg bestemte meg for at vi skulle dra og besøke henne, for at jeg kunne bevise at han jugde. Men når vi kom dit, så hadde hun plutselig en snok lignende sak. Og slangen jeg snakke rom er en boa. Jeg fikk altså ikke bevist at han jugde. Men mens hu snakka med ei venninne og var litt opptatt av datteren sin, så gikk jeg for å kikke etter hva x'en min gjorde. Han gikk igjennom lommeboka hennes og la hennes penger oppi min lommebok. !!! Ass!!! Noe som var jævlig surt, for hun hadde så vidt jeg visste ikke noe god råd selv. Men jeg ville jo ikke sladre på x'en min heller. Så Syklet vi av en eller annen grunn. Hahaha :P
Ja det var drømmen, skikkelig teit I know. kan ikke skjønne hvorfor jeg skulle drømme om noe sånt.
lørdag 13. juni 2009
Musikk
Hva er vel bedre enn å sitte i stua si, i god stolen eller god sofan og bare høre på sine favoritter? Ikke mye, det kan jeg si med en gang! Jeg må si det er helt fantastisk. Ha på musikken så høyt at det akkurat ikke er ubehagelig.
Favorittene mine består av:
Clint Mansell - Lux Aeterna
Beethoven - Moonlight sonata
Muse - feeling good
RAMP - Easily ignored
UB40 - Can't help falling in love with you og Red red wine
Billy Talent - Falling leaves
Apocalyptica - I don't care og I'm not jesus
Blue October - Hate me og Ugly side
Hinder - Better than me
OnklP - Noia
Pink - So what
Rednex - wish you were here
Stone sour - Made of scars
Offspring - Want you bad
Eminem - We made you
Div med Aretha Franklin
Beach boys - Kokomo
The temptations - sugar pie honeybunch
he shirelles - please Mr postman
Div med Three days grace
Div med Slipknot
Div med Mudvayne
Div med Nomy
Div med Dope
Div med Avenged sevenfold
Div med Bullet for my valentine
Div med All that remains
Div av KoRn
Div av System of a down
Div av Foo fighters
Div av Queens of a stone age
Div andre jeg sikkert har glemt å legge i lista, hehe.
Det var da mine absolutt favoritter. Hører jo på ganske masse annet også såklart. Men dette var liksom crème de la crème.
Er skikkelig fan av klassisk musikk. Så har dere noen gode tips så bare kommenter. Mest glad i piano og fiolin, men kan høre på andre også. Hehe. Annen musikk som også kan være utrolig bra er jo trance, house versjoner av klassisk musikk. Men da er det viktig at det klassiske ikke blir overkjørt av det nye.
Er også stoooooor fan av humor musikk. Musikken til Tenacious D f.eks. Utrolig artig :D
Nei nå skal jeg slappe av litt og kose meg med musikken min <3
Favorittene mine består av:
Clint Mansell - Lux Aeterna
Beethoven - Moonlight sonata
Muse - feeling good
RAMP - Easily ignored
UB40 - Can't help falling in love with you og Red red wine
Billy Talent - Falling leaves
Apocalyptica - I don't care og I'm not jesus
Blue October - Hate me og Ugly side
Hinder - Better than me
OnklP - Noia
Pink - So what
Rednex - wish you were here
Stone sour - Made of scars
Offspring - Want you bad
Eminem - We made you
Div med Aretha Franklin
Beach boys - Kokomo
The temptations - sugar pie honeybunch
he shirelles - please Mr postman
Div med Three days grace
Div med Slipknot
Div med Mudvayne
Div med Nomy
Div med Dope
Div med Avenged sevenfold
Div med Bullet for my valentine
Div med All that remains
Div av KoRn
Div av System of a down
Div av Foo fighters
Div av Queens of a stone age
Div andre jeg sikkert har glemt å legge i lista, hehe.
Det var da mine absolutt favoritter. Hører jo på ganske masse annet også såklart. Men dette var liksom crème de la crème.
Er skikkelig fan av klassisk musikk. Så har dere noen gode tips så bare kommenter. Mest glad i piano og fiolin, men kan høre på andre også. Hehe. Annen musikk som også kan være utrolig bra er jo trance, house versjoner av klassisk musikk. Men da er det viktig at det klassiske ikke blir overkjørt av det nye.
Er også stoooooor fan av humor musikk. Musikken til Tenacious D f.eks. Utrolig artig :D
Nei nå skal jeg slappe av litt og kose meg med musikken min <3
fredag 12. juni 2009
Mine piercinger
Mine piercinger
Bilde nr 1.
Her er en surface, Anti eyebrow.
Bilde nr 2.
De fine fine surface piercingene mine på brøstkassa. Korset er ikke noe å bry seg om. Fikk kjedet av han jeg kalte min kjære på den tiden.
Bilde nr 3.
De jeg har i ansiktet nå. Labrett, medusa og utvidet tunge.
Har såklart hatt flere og har flere i meg, men jeg tror ikke det er så lurt å legge ut såppas private bilder her. Men har også hatt x antall i øra, har hatt en i nesa, øyenbrynet og navelen som jeg tok ut når jeg var gravid. Blir nok flere av de også. Surface tenker jeg.
Bilde nr 1.
Her er en surface, Anti eyebrow.
Bilde nr 2.
De fine fine surface piercingene mine på brøstkassa. Korset er ikke noe å bry seg om. Fikk kjedet av han jeg kalte min kjære på den tiden.
Bilde nr 3.
De jeg har i ansiktet nå. Labrett, medusa og utvidet tunge.
Har såklart hatt flere og har flere i meg, men jeg tror ikke det er så lurt å legge ut såppas private bilder her. Men har også hatt x antall i øra, har hatt en i nesa, øyenbrynet og navelen som jeg tok ut når jeg var gravid. Blir nok flere av de også. Surface tenker jeg.
Mine tatoveringer
Her er da mine tattoos.
Bilde nr 1.
Denne fikk jeg i bursdagsgave på min 20 års dag av en kompis. Jeg har tegnet den selv, og den står for beskyttelse av guddinnen. Sirkelen med de to mnd er guddinne tegnet og pentagrammet står for beskyttelse. Den ser skeiv ut pga bildet og ryggstilling.
Bilde nr 2.
Asiatisk drage. Denne er som du kan se langt ifra ferdig. Satt i 3 timer for bare det su ser og tilslutt gikk kroppen min inn i sjokk og ville ikke slutte å riste. Så da ga vi oss. Blir ferdig i år. Denne skal skyggelegges og flammene skal være røde.
Bilde nr 3.
Tattooen til venstre tok jeg i kr.sand. Den skal dekkes over, for jeg ser ikke poenget med den sånn egentlig. Betyr ikke noe for meg, og er egentlig bare skribl.
Tattooen til høyre står for X'en min. Den tok jeg i 2007 når jeg gikk fra å være nesten forlovet med han, til elskerinne, for han fikk seg plutselig ny dame, hehe. Er tribal hjerte som er knust med noe som ser ut som et lyn.
Bilde nr 4.
Det kinesiske tegnet er min første tattoo, og den betyr katt. Ja jeg har sjekka så ja jeg er sikker ;) Under er da sønnen min sitt navn, Adrian og stjernetegnet hans, skorpion.
Bilde nr 5.
Dette er da tweety som død og med attitude. Hehe. Er en vennskapstattoo jeg har med bestisen min, Nica.
Bilde nr 6.
Ankh, kors, hjerte med trekant sammenspunnet, og tegnet for tyren. Ja og stjerner. Denne skal fikses på av Hanna, for det var ei annen venninne av meg som tok det du ser, og hun er jo helt nybegynner ;) så jeg vil at Hanna skal fikse.
Bilde nr 7.
Der har vi den tasmanske djevel som tar seg en pils. Denne fikk jeg i bursdagsgave av Kristin, så derfor syns jeg det var greit å finne noe som representerer henne. Og hun ER en tasmansk djevel ;) Under den har vi Foamy. Youtube Foamy og se hva du finner. Hehe, hysterisk bra. Den armen skal være full av tegneseriefigurer, så passer bra.
Bilde nr 1.
Denne fikk jeg i bursdagsgave på min 20 års dag av en kompis. Jeg har tegnet den selv, og den står for beskyttelse av guddinnen. Sirkelen med de to mnd er guddinne tegnet og pentagrammet står for beskyttelse. Den ser skeiv ut pga bildet og ryggstilling.
Bilde nr 2.
Asiatisk drage. Denne er som du kan se langt ifra ferdig. Satt i 3 timer for bare det su ser og tilslutt gikk kroppen min inn i sjokk og ville ikke slutte å riste. Så da ga vi oss. Blir ferdig i år. Denne skal skyggelegges og flammene skal være røde.
Bilde nr 3.
Tattooen til venstre tok jeg i kr.sand. Den skal dekkes over, for jeg ser ikke poenget med den sånn egentlig. Betyr ikke noe for meg, og er egentlig bare skribl.
Tattooen til høyre står for X'en min. Den tok jeg i 2007 når jeg gikk fra å være nesten forlovet med han, til elskerinne, for han fikk seg plutselig ny dame, hehe. Er tribal hjerte som er knust med noe som ser ut som et lyn.
Bilde nr 4.
Det kinesiske tegnet er min første tattoo, og den betyr katt. Ja jeg har sjekka så ja jeg er sikker ;) Under er da sønnen min sitt navn, Adrian og stjernetegnet hans, skorpion.
Bilde nr 5.
Dette er da tweety som død og med attitude. Hehe. Er en vennskapstattoo jeg har med bestisen min, Nica.
Bilde nr 6.
Ankh, kors, hjerte med trekant sammenspunnet, og tegnet for tyren. Ja og stjerner. Denne skal fikses på av Hanna, for det var ei annen venninne av meg som tok det du ser, og hun er jo helt nybegynner ;) så jeg vil at Hanna skal fikse.
Bilde nr 7.
Der har vi den tasmanske djevel som tar seg en pils. Denne fikk jeg i bursdagsgave av Kristin, så derfor syns jeg det var greit å finne noe som representerer henne. Og hun ER en tasmansk djevel ;) Under den har vi Foamy. Youtube Foamy og se hva du finner. Hehe, hysterisk bra. Den armen skal være full av tegneseriefigurer, så passer bra.
Apoteket
Jeg har vært sjuk et par uker nå, og dro egentlig ikke til legen før for et par dager siden. Fikk resept og dro til apoteket dagen etter. Jeg trekker en kølapp og ser at det er 11 stk før meg. 11 STK ASS!!! Det er utrolig mange når det er apoteket det er snakk om, for fy faen folk bruker tia si der. Jeg går og setter meg i en av stolen som står der, og ser at i de andre stolene så sitter det kun eldre. De kikker på meg som om jeg hadde stjålet kamferdropsen dems. Så jeg begynte å tenke, hva stirret de sånn for? Var det piercingene mine? Eller kanskje tatoveringene mine... Nei da. Jeg kom frem til at de stirret fordi jeg som er så ung satte meg på plassen de tror er forbeholdt dem. Misforstå meg rett, hadde en av de eldre kommet og sett ut som var i ubehag, så hadde jeg reist meg opp og spurt om h*n ville sitte. Jeg er jo ikke urettferdig heller.
Men saken er... Selv om jeg er ung, så kan jeg være i smerte fordet. Grunnen til at jeg satte meg ned var jo fordi jeg holdt på å besvime. Kjente kroppen blei dritvarm, og pusten blei hardere. Svetten pippla frem i panna og synet begynte å gå rundt. Og det mener jeg de må kunne forstå. Igjen, hadde reist meg om en eldre hadde trengt det. Er jo tross alt bedre om jeg går i bakken enn en av dem, men seriøst, det var jo ingen der som så ut til å trenge plassen. Så skal jeg liksom bare stå der til jeg svimer av mens en stol er ledig? No I don't think so!
Så har vi de som jobber på apoteket. Jeg satt jo der i stolen min jeg da, Nils :P (intern) Og ventet på min tur. Så hører jeg ei dame bak rekkene med ting snakke skikkelig høyt. Så jeg snur meg litt og ser. Og jo da. Der står hun med en rimelig rød kunde. Man kan ikke jobbe på apotek om man ikke klarer å styre volumet på stemmen sin. " CANESTEN JA, SOPPINNFEKSJON JA, DET STÅR DER BORTE PÅ INTIM HYGIENE -RADEN" hahahaha. "HAR DU HEMROIDER JA. JA DA VILLE JEG NOK BRUKT EN AV HEMROIDE SALVENE STÅENDE DER BORTE" Ha haha, jeg hadde bare dødd hadde det vært meg ass. Klart det er det mest normale i verden, men man vil da ikke at ukjente folk i området du bor i skal vite at akkurat nå har du div ufine plager.
Om jeg noen gang får noen kvinnelige plager, så skal jeg finne det selv!!! :P hahaha. "CANESTEN?? NEI DA BURDE DU HELLER KJØPE DEN BILLIGERE VARIANTEN, DEN ER LIKE EFFEKTIV MOT SOPPINNFEKSJON SOM CANESTEN!!!" Hadde ikke dèt vært typisk :D hehe
Men saken er... Selv om jeg er ung, så kan jeg være i smerte fordet. Grunnen til at jeg satte meg ned var jo fordi jeg holdt på å besvime. Kjente kroppen blei dritvarm, og pusten blei hardere. Svetten pippla frem i panna og synet begynte å gå rundt. Og det mener jeg de må kunne forstå. Igjen, hadde reist meg om en eldre hadde trengt det. Er jo tross alt bedre om jeg går i bakken enn en av dem, men seriøst, det var jo ingen der som så ut til å trenge plassen. Så skal jeg liksom bare stå der til jeg svimer av mens en stol er ledig? No I don't think so!
Så har vi de som jobber på apoteket. Jeg satt jo der i stolen min jeg da, Nils :P (intern) Og ventet på min tur. Så hører jeg ei dame bak rekkene med ting snakke skikkelig høyt. Så jeg snur meg litt og ser. Og jo da. Der står hun med en rimelig rød kunde. Man kan ikke jobbe på apotek om man ikke klarer å styre volumet på stemmen sin. " CANESTEN JA, SOPPINNFEKSJON JA, DET STÅR DER BORTE PÅ INTIM HYGIENE -RADEN" hahahaha. "HAR DU HEMROIDER JA. JA DA VILLE JEG NOK BRUKT EN AV HEMROIDE SALVENE STÅENDE DER BORTE" Ha haha, jeg hadde bare dødd hadde det vært meg ass. Klart det er det mest normale i verden, men man vil da ikke at ukjente folk i området du bor i skal vite at akkurat nå har du div ufine plager.
Om jeg noen gang får noen kvinnelige plager, så skal jeg finne det selv!!! :P hahaha. "CANESTEN?? NEI DA BURDE DU HELLER KJØPE DEN BILLIGERE VARIANTEN, DEN ER LIKE EFFEKTIV MOT SOPPINNFEKSJON SOM CANESTEN!!!" Hadde ikke dèt vært typisk :D hehe
torsdag 11. juni 2009
Savn
Jeg savner noen å være glad i
selv om jeg er glad i deg
Jeg savner noen å kose med
selv om jeg koser med deg
Jeg savner noen å ha det gøy med
selv om jeg har det gøy med deg
Jeg savner noen å ta på
selv om jeg tar på deg
Jeg savner ikke å være kjæresten din
for du gir meg mer glede nå, som min venn
enn du noen sinne gjorde som min kjæreste
selv om jeg er glad i deg
Jeg savner noen å kose med
selv om jeg koser med deg
Jeg savner noen å ha det gøy med
selv om jeg har det gøy med deg
Jeg savner noen å ta på
selv om jeg tar på deg
Jeg savner ikke å være kjæresten din
for du gir meg mer glede nå, som min venn
enn du noen sinne gjorde som min kjæreste
Nica min og meg
Nica min og meg.
Nica er min store kjærlighet, den personen jeg stoler mest på i hele verden.
Nica er bare snill og god, og vi er oss to. <3 Nica har vært bestisen min i halvannet år nå. Vi opprettet et bånd takket våre våre "kjære" X'er. Merkelig nok så hadde vi funnet en hver. Den ene mer enn den andre, hehe. Når vi er ute i gatene, hvor som helst. Så tror alle vi er kjærester. "Jah!" sier Nica da. For de skal få lov til å tro det så mye de vil. Samma for oss hva folk tror. For det er DE det er synd på om de ikke har en kompis eller venninne de kan ha det sånn med. Nei, vi er ikke shæshter,
vi er noe bedre. Soulmates.
SØRLANDET, HERE WE COME!!!! <3
Dyrene
Dyrene jeg husker å ha hatt. Vil ikke være foruten. En hund eller en katt, ja tilogmed reptiler kysser jeg på truten. Å være dyreelsker er ikke alltid lett. Man vil jo gjerne ha dem alle. Jeg må jo passe på at de alle er mett. Og så skal de alle lalle.
He he, nei det er ikke så lett når man vil ha alt på en gang. Man må jo ha plass, tid, penger og ikke mins
t energi. Skaffet meg en Nydelig Hund i 2007. Mimmi het hun, og var en renraset Sibirian Husky. Hadde prøvd
å skaffe meg hund i 9 mnd husker jeg. Så når jeg endelig kunne hente Mimmi, så var jeg jo overlykkelig. Jeg og han jeg var sammen med på den tiden dro opp til Bamle og hentet henne. Jeg husker hun så så liten og pjusk ut. Fikk beskjed om at hun var 1 år gammel. Hun var så litta iforhold til alle andre Huskyene som var der, og det v
ar klart at hun var litt utenfor. Det fikk meg til å ville ha henne ennå mer. Outkast meets outkast. Tok henne med meg hjem, og satt med henne mesteparten av tia. Hun var jo så redd stakkar. Livredd. Fikk ikke lov til å ha henne med meg inn. Husierene var ikke så glad i dyr som jeg var tydeligvis. Men hun var en utehund likevel, så det ordnet seg. Det regnet noe helt forferdelig en kveld. Og jeg kikket ut av viunduet. Der sto Mimmi og prøvde å holde seg tørr under v
induet. Noe jeg syns var merkelig, for hun kunne jo bare gått opp på oppgangen. Der var det Kjempe lunt og det sto en sofa der. Men nei... Det ville hun ikke. Så jeg tok henne med inn. La et teppe på gulvet og fortalte henne at hun kunne ligge der. Hun var tydelig ikke vant til å være inne i noe hus. Hun oppførte seg som om hun gjorde noe hun ikke fikk lov til, og lå heeelt stille på teppet i et par timer.
Siden hun var så ukomfertabel der inne, så satte jeg henne ut igjen, men viste henne at hun kunne ligge i sommerstua. Og det gjorde hun.
Vel, det som blei vanskelig etterhvert var jo at hunden skulle jo ha flere timers hard trening hver dag, og det hadde jeg ikke tid eller energi til. Jeg tok henne med på skogstur sammen med Adrian, men det var aldri nok for henne. Kjæresten min tok henne med på lange sykleturer et par ganger, men det var jo ikke hans ansvar, og han hadde nok av andre ting å gjøre. Som jeg ikke skal gå videre inn på. Men ingen av oss hadde tid. Tils slutt blei hun så rastløs at hun ikke var noe morsom å være rundt. Hun bare hoppet og løp rundt meg som om hun hadde maur i rompa.
Så, det beste for henne var om jeg solgte henne til noen andre. Og jeg har alrdi vært så lei meg for et dyr som jeg var da. Når de hentet henne, så kikket hun på meg med såre øyne, og var tydelig livredd for å være med dem. Hun trodde sikkert at jeg ikke ville ha henne heller. Akkurat som de forrige eierene hennes. Men det stemmer ikke. Hun hadde det ikke noe godt hos meg. Jeg fikk ikke gitt henne alt hun trenger, og det var ikke lett å måtte innse det. Jeg Måtte gjøre det som var det beste for henne. Og det var ikke hos meg.
Er vanskelig å tenke på alle dyrene jeg har hatt oppover altså. Er så trist at jeg ikke har dem lenger.
Har hatt en haug med rotter. 14 stk tilsammen tror jeg. Men den ene blei slangefòr. Hvorfor? Jo den gjorde noe den ikke skulle. Det var en stk OND rotte ass. Men en dag gjorde den det fatale med å Bite sønnen min. Så, da var min grense nådd. Og den døde jo ikke forgjeves. Nature of life :)
Rambo het den fineste snilleste rotta jeg noen gang har hatt. Han sov sammen med meg i senga mi helt fra han var bebis. Han kom løpende når jeg ropte på han. Satt på skulderen min overalt hvor jeg gikk. Koste seg nede i genseren min. Han var bare fantastisk. Men en dag, når jeg bodde i hønefoss, så hørte jeg noe rart med pustingen hans. Løp opp til vet'en, og fikk beskjed om at han har lungebetennelse. Han kom til å dø, for det hadde blitt for mye væske i lungene til at de kunne gjøre noe. En uke senere fikk han skikkelig problemer med å puste. Han gikk febrilsk rundt og var veldig redd. Jeg satte meg i senga mi sammen med han, la hendene på madrassen, og han gikk opp i hendene mine, la seg ned mens jeg klappet på han. Og så døde han.
DA gråt jeg hardt og lenge da. Det var virkelig Den Beste Rotta I Hele Verden!
Så har vi Kattene.
Nemo, Tigergutt, Castor, Børre, Carmen, Noia-Bollepus, Mayham og nå Snøballen + div kattunger.
Nemo (huskatt) og Tigergutt (skibskatt) fikk jeg som kattunger. Så fikk jeg Castor, en fin fin siameser pus. Tigergutt blei drept av en psyko kar i Åmot for et par år siden. Castor blei skikkelig sjuk, og måtte bli avlivet. Nemo koser seg for tiden hjemme hos min x, og der skal han bli. Resten av kattene har jeg fortsatt.
Reptilene.
Har hatt et par geckoer som bodde hos meg sammen med kjæresten min og to slanger. Boa og Tigerpyton. Så har jeg hatt en boa frøken som jeg delte ansvar med med ei venninne. Og flere skal det bli :)
(iguanen på bildet er ikke min, og har aldri vært det.)
He he, nei det er ikke så lett når man vil ha alt på en gang. Man må jo ha plass, tid, penger og ikke mins
t energi. Skaffet meg en Nydelig Hund i 2007. Mimmi het hun, og var en renraset Sibirian Husky. Hadde prøvd
å skaffe meg hund i 9 mnd husker jeg. Så når jeg endelig kunne hente Mimmi, så var jeg jo overlykkelig. Jeg og han jeg var sammen med på den tiden dro opp til Bamle og hentet henne. Jeg husker hun så så liten og pjusk ut. Fikk beskjed om at hun var 1 år gammel. Hun var så litta iforhold til alle andre Huskyene som var der, og det v
ar klart at hun var litt utenfor. Det fikk meg til å ville ha henne ennå mer. Outkast meets outkast. Tok henne med meg hjem, og satt med henne mesteparten av tia. Hun var jo så redd stakkar. Livredd. Fikk ikke lov til å ha henne med meg inn. Husierene var ikke så glad i dyr som jeg var tydeligvis. Men hun var en utehund likevel, så det ordnet seg. Det regnet noe helt forferdelig en kveld. Og jeg kikket ut av viunduet. Der sto Mimmi og prøvde å holde seg tørr under v
induet. Noe jeg syns var merkelig, for hun kunne jo bare gått opp på oppgangen. Der var det Kjempe lunt og det sto en sofa der. Men nei... Det ville hun ikke. Så jeg tok henne med inn. La et teppe på gulvet og fortalte henne at hun kunne ligge der. Hun var tydelig ikke vant til å være inne i noe hus. Hun oppførte seg som om hun gjorde noe hun ikke fikk lov til, og lå heeelt stille på teppet i et par timer.
Siden hun var så ukomfertabel der inne, så satte jeg henne ut igjen, men viste henne at hun kunne ligge i sommerstua. Og det gjorde hun.
Vel, det som blei vanskelig etterhvert var jo at hunden skulle jo ha flere timers hard trening hver dag, og det hadde jeg ikke tid eller energi til. Jeg tok henne med på skogstur sammen med Adrian, men det var aldri nok for henne. Kjæresten min tok henne med på lange sykleturer et par ganger, men det var jo ikke hans ansvar, og han hadde nok av andre ting å gjøre. Som jeg ikke skal gå videre inn på. Men ingen av oss hadde tid. Tils slutt blei hun så rastløs at hun ikke var noe morsom å være rundt. Hun bare hoppet og løp rundt meg som om hun hadde maur i rompa.
Så, det beste for henne var om jeg solgte henne til noen andre. Og jeg har alrdi vært så lei meg for et dyr som jeg var da. Når de hentet henne, så kikket hun på meg med såre øyne, og var tydelig livredd for å være med dem. Hun trodde sikkert at jeg ikke ville ha henne heller. Akkurat som de forrige eierene hennes. Men det stemmer ikke. Hun hadde det ikke noe godt hos meg. Jeg fikk ikke gitt henne alt hun trenger, og det var ikke lett å måtte innse det. Jeg Måtte gjøre det som var det beste for henne. Og det var ikke hos meg.
Er vanskelig å tenke på alle dyrene jeg har hatt oppover altså. Er så trist at jeg ikke har dem lenger.
Har hatt en haug med rotter. 14 stk tilsammen tror jeg. Men den ene blei slangefòr. Hvorfor? Jo den gjorde noe den ikke skulle. Det var en stk OND rotte ass. Men en dag gjorde den det fatale med å Bite sønnen min. Så, da var min grense nådd. Og den døde jo ikke forgjeves. Nature of life :)
Rambo het den fineste snilleste rotta jeg noen gang har hatt. Han sov sammen med meg i senga mi helt fra han var bebis. Han kom løpende når jeg ropte på han. Satt på skulderen min overalt hvor jeg gikk. Koste seg nede i genseren min. Han var bare fantastisk. Men en dag, når jeg bodde i hønefoss, så hørte jeg noe rart med pustingen hans. Løp opp til vet'en, og fikk beskjed om at han har lungebetennelse. Han kom til å dø, for det hadde blitt for mye væske i lungene til at de kunne gjøre noe. En uke senere fikk han skikkelig problemer med å puste. Han gikk febrilsk rundt og var veldig redd. Jeg satte meg i senga mi sammen med han, la hendene på madrassen, og han gikk opp i hendene mine, la seg ned mens jeg klappet på han. Og så døde han.
DA gråt jeg hardt og lenge da. Det var virkelig Den Beste Rotta I Hele Verden!
Så har vi Kattene.
Nemo, Tigergutt, Castor, Børre, Carmen, Noia-Bollepus, Mayham og nå Snøballen + div kattunger.
Nemo (huskatt) og Tigergutt (skibskatt) fikk jeg som kattunger. Så fikk jeg Castor, en fin fin siameser pus. Tigergutt blei drept av en psyko kar i Åmot for et par år siden. Castor blei skikkelig sjuk, og måtte bli avlivet. Nemo koser seg for tiden hjemme hos min x, og der skal han bli. Resten av kattene har jeg fortsatt.
Reptilene.
Har hatt et par geckoer som bodde hos meg sammen med kjæresten min og to slanger. Boa og Tigerpyton. Så har jeg hatt en boa frøken som jeg delte ansvar med med ei venninne. Og flere skal det bli :)
(iguanen på bildet er ikke min, og har aldri vært det.)
onsdag 10. juni 2009
En sjel blant alle andre,
en sår sjel som alene må vandre.
Sjelen er ung men eldes for fort.
Den frykter å bli en sjel så sort.
Sjelen føler seg langt fra ferdig.
Den trenger å finne en annen, en verdig.
Sjelen er redd for å bli lurt atter en gang.
Det er mange der ute med den sykeste trang.
En trang til å såre, en trang til å knuse.
En trang til å dra av sjelens truse.
Med søte ord kommer bitre løgner frem.
Sjelen ligger voldtatt av svikets dødlige klem.
I månedsvis syntes den synd på seg selv.
Mistet troen på kjærlighet og svevde i Hell.
Men en kveld fikk sjelen et håpefult blikk,
en annen sjel ga kjærlighetens stikk.
Det var nok ikke villig eller ei slik ment,
men sjelen fikk igjen sitt hjerte helt rent.
Nå er sjelen klar til å finne den ekte kjærlighet,
den største noen sinne, inkludert ærlighet
Kanskje den leter etter akkurat deg?
Vel....
Alt jeg vet for sikkert er, sjelen......
........ Den er meg.
Kjærlighet
Hvorfor skal kjærlighet være så utrolig kompliserte greier?
Jeg forstår meg ikke på noe som har med det å gjøre i det hele tatt.
Det virker jo som om mennesker mister helt fatningen, når de kommer ovenfor noe som kan ligne på kjærlige følelser ovenfor et annet menneske.
Dating er jo ille nok i seg selv. Det er ukomfertabelt, og skremmende som bare det.
Man sitter der, to stk og er livredd for å si eller gjøre noe feil. I alle dager, hvor er dèt koslig hen da?
Klart, man føler seg sikkert bedre litt utti daten, men da kommer et nytt lyn nedslag.... Nye tanker om andre problemer som kan oppstå. Og man sitter alltid, uansett hva folk sier, så sitter man der og tenker "liker h*n meg, eller gjør h*n ikke?" Og hva gjør man om DU ikke likker vedkommende på den måten?
Hvordan sier man sånt? Personlig er jeg helt FOR klar tale! Men det er visst bare om jeg selv sitter på den enden hvor jeg lurer på om h*n liker meg.
Jeg er ikke fan av å måtte si til noen at de ikke er min type. Eller hva annet som måtte være grunnlaget for å "bare ville være venner"
For det kan være mye mer enn vi aner altså.
Jeg skjønner jo at det er vanskelig å si noe sånt til en person som man tror kan like en. Men må man så må man. Er faktisk MYE værre å sitte å lure på hva som skjer. Det værste man kan gjøre er å ignorere noen etterpå. Det gjelder ikke bare etter en date, nei det gjelder hva som helst. En forklaring, en enkel forklaring er faktisk ikke for mye å be om. Eller hva? Det trenger ikke være så gjennomtenkt eller dypt. Så lenge man ikke kommer med klisjè linjer som - "det er ikke deg det er meg" så er det egentlig helt greit uansett hva du kommer med. Så lenge det ikke er med mening å rett og slett være slem eller sårende.
Så har vi den utrolig idiotiske følelsen, FORELSKELSE.
UFF!!
Har så mye å si om den at jeg ikke veit hvor jeg skal begynne engang.
Jeg har funnet ut at det er utrolig mange som forvirrer Betatthet, Lyst og Beundring med forelskelse.
Enten det er du selv som har disse følelsene, eller om du er den som er målet for dem.
Jeg har noen hærlige mennesker rundt meg, men noen av dem har nok det jeg ser på som lett for å bli betatt eller lysten. Og av en eller annen grunn så kaller de det forelsket....
Det har fått meg til å tenke veldig mye. Og rett og slett lure.
For om det er èn ting jeg veit om forelskelse, så er det at det går ikke over så fort man treffer en annen kjekk/søt kar/jente. Og ikke kommer den som et lys fra klar himmel heller. Ikke på meg hvertfall. Jeg har faktisk klart å være forelsket i et par mnd før jeg var klar over det selv. Alle rundt meg visste det veldig godt, og jeg var tydeligvis den siste som fikk vite det. Hehe...
Forelskelse kan være en ganske deilig følelse. Spesielt om den er i begynnerfasen. Selv om den ikke blir gjengitt, så er den fantastisk. Jeg hadde faktisk aldri trodd jeg skulle bli forelsket igjen jeg. Pga alt med x'en og sånt. Noen av dere vet hva jeg snakker om, og jeg skal komme litt inn på det etterpå....
Men det var sikkert derfor det var så deilig for meg å være forelsket også. For det var så lenge siden, og det var et lys av håp der for meg og kjærlighetslivet mitt ennå. Det fantes ikke noe bedre enn å snakke med denne personen det handlet om. Det var ikke noe som var mer deilig enn å kunne se og møte personen. Ta på, tulle med, flørte med... Det var rett og slett det beste. Det var ikke viktig at han ikke hadde noe i nærheten av de samme følelsene, for jeg var vel strengt tatt ikke klar for noe forhold heller. Og det er klart det stikker, men seriøst, det var godt med den stikkingen. En god stikking, hehe. For det åpnet en del av meg som jeg trodde var dødt.
MEN!!! Hadde forelskelsen blitt dypere. Som den så ofte blir for så mange der ute i verden. Ja da er nok ikke forelskelse noe man har lyst til å oppleve sånn med det første igjen. Synd at det er sånn egentlig.
Så har vi Forhold.... Jeg veit ikke helt hva jeg mener om forhold. Jeg har ikke hatt noe bra forhold bak meg. Kan ikke si jeg har vært heldigst når det kommer til kjærlighet. Faller jo bare for typ "bad guys", og det skal jeg si deg. Det kommer godt tilbake for å bite meg i ræva ja :P
Når man går inn i et forhold, så kan det sammenlignes med å legge hjertet og sjelen din på panna så alle kan se. Man deler de mest intime detaljer av deg selv og livet ditt med partneren din. Og man forventer aldri at det kan være noe fare for å "miste" det. For man er jo så hodestups forelsket, og så utrolig glad i denne personen.
Men det vi alle burde tenke litt mer etter FØR man går inn i et forhold... Er begge klar for det? Er dere begge villige til å ofre like mye av den dere er, av personligheten deres, av hobbiene deres, av livene deres??? Har dere kapasitet til å legge til side baggasje, ego og de dårligste sidene ved dere over lengre tid. For face it, det er ikke noe som heter å finne noen som tålererer alt dere faktisk er. I begynnelsen så gjør de kanskje det. Men til syvende og sist så ender det opp med at dere plutselig har ofret mer enn dere var blitt enige om. 2-3 år utti forholdet så ser dere kansje ting på en annen måte. Kanskje finner dere ut at partneren ikke er den h*n utga seg for å være.
Løgner, svik, utroskap, om de er store eller små, de kommer til å forekomme. Jeg er ganske sikker på at 90% av verdens befolkning, som er eller har vært eller kommer til å komme i et forhold er løgnere, svikere eller utro. Eller kanskje alle tre. Vi er et fåtall mennesker som ikke klarer, ikke ser grunn til det og ikke er intr i sånne ting. Jeg sier vi for jeg er en av disse få. Sier ikke at jeg er bedre enn alle andre, for all del... Sier bare at jeg faktisk er i ute av stand til å være utro mot noen jeg er forelsket i, er i et forhold med, er glad i. Sånt får jeg ikke til. Og tro meg jeg har prøvd, men når det kommer til stykket, uansett hva han hadde gjort mot meg, så bare klarte jeg ikke. Så lenge vi var sammen, så var jeg hans. Desverre... Sier ikke at jeg aldri har vært utro. Vi har da alle vært unge og dumme. Men utroskap etter en alder av 20, har altså ikke forekommet hos meg. Av meg... Vel og merke.
Jeg veit ikke hva alles erfaring med dette er, men jeg er forbanna dritt lei det. Jeg gidder ikke... Jeg har akeptert at det er sånn. At de fleste er svake, evt syke, hva slags grunn de nå måtte ha for å være utro mot noen de påstår de elsker, men det betyr ikke at jeg trenger å finne meg i det av det som liksom skal være min bedre halvdel. NEI TAKK!!!
Jeg har hatt 3 alvorlige, seriøse forhold i hele mitt liv... Og alle tre var utro. ALLE!!! Men den siste var værst, og det er nok han som har skada meg mer enn noen andre. Våg dere å komme med den dumme "da er det vel hun det er noe galt med om alle var utro"... Ja hvis det var galt å gi alt av meg selv, så ja, da var det vel meg det var noe galt med. Altså, jeg tar ikke de to første så alvorlig, for jeg var vel 17 - 19 med han første... og han andre varte vel egentlig ikke så altfor lenge. (kan ikke være sammen med punk diggere av noen fotballelskere tydeligvis, hehe) Men han siste... Over 3 år av mitt liv kastet jeg bort på han. Og over tre år var han utro mot meg. Fra dag èn altså... Utrolig sårt, men jeg skal ikke gå inn i detaljer. La meg bare si til dere utro folk der ute, det er sykt smertefult å finne ut av sånt. Dere kan juge alt dere vil om det, men vi finner alltid ut av det. Sannheten har en tendens til å dukke opp uansett.
At et menneske kan knuse et annet som et innsekt, det hadde jeg aldri trodd var mulig. Men jo, så stor makt har altså kjærligheten over oss. Kjærlighet gjør blind?? YOU BET!!!
Så nei, jeg er nok ikke klar for noe forhold. Ikke om en liten stund. Jeg klarer fint å være glad i noen, elske noen av hele mitt hjerte, men ber du meg stole på h*n??? Det tror jeg nok ikke jeg kan klare akkurat nå. Jeg ser meg selv ha FOR mye baggasje til å kunne være i et forhold.
Så hipphurra for knullevenner!!! :D Eller ennå bedre, et åpent forhold :O oh yes I went there... Jeg beklager, men jeg gidder ikke være alene bare fordi jeg ikke klarer å stole på folka. Da er det bedre å ha et åpent forhold, så man veit hva man går til. Er såklart viktig med forhåndsregler, men tenke seg... da er det ikke noe skuffelser eller svik. Aller viktigst, ingen vits med løgner.
Men i værste fall, så kan jeg holde meg til en god god kompis det går ann å kose seg litt med. Ta litt på, få kroppskontakt så man ikke blir helt utsultet og klengete på en stakkar man skulle finne på å rote litt med en kveld. :P
Jeg forstår meg ikke på noe som har med det å gjøre i det hele tatt.
Det virker jo som om mennesker mister helt fatningen, når de kommer ovenfor noe som kan ligne på kjærlige følelser ovenfor et annet menneske.
Dating er jo ille nok i seg selv. Det er ukomfertabelt, og skremmende som bare det.
Man sitter der, to stk og er livredd for å si eller gjøre noe feil. I alle dager, hvor er dèt koslig hen da?
Klart, man føler seg sikkert bedre litt utti daten, men da kommer et nytt lyn nedslag.... Nye tanker om andre problemer som kan oppstå. Og man sitter alltid, uansett hva folk sier, så sitter man der og tenker "liker h*n meg, eller gjør h*n ikke?" Og hva gjør man om DU ikke likker vedkommende på den måten?
Hvordan sier man sånt? Personlig er jeg helt FOR klar tale! Men det er visst bare om jeg selv sitter på den enden hvor jeg lurer på om h*n liker meg.
Jeg er ikke fan av å måtte si til noen at de ikke er min type. Eller hva annet som måtte være grunnlaget for å "bare ville være venner"
For det kan være mye mer enn vi aner altså.
Jeg skjønner jo at det er vanskelig å si noe sånt til en person som man tror kan like en. Men må man så må man. Er faktisk MYE værre å sitte å lure på hva som skjer. Det værste man kan gjøre er å ignorere noen etterpå. Det gjelder ikke bare etter en date, nei det gjelder hva som helst. En forklaring, en enkel forklaring er faktisk ikke for mye å be om. Eller hva? Det trenger ikke være så gjennomtenkt eller dypt. Så lenge man ikke kommer med klisjè linjer som - "det er ikke deg det er meg" så er det egentlig helt greit uansett hva du kommer med. Så lenge det ikke er med mening å rett og slett være slem eller sårende.
Så har vi den utrolig idiotiske følelsen, FORELSKELSE.
UFF!!
Har så mye å si om den at jeg ikke veit hvor jeg skal begynne engang.
Jeg har funnet ut at det er utrolig mange som forvirrer Betatthet, Lyst og Beundring med forelskelse.
Enten det er du selv som har disse følelsene, eller om du er den som er målet for dem.
Jeg har noen hærlige mennesker rundt meg, men noen av dem har nok det jeg ser på som lett for å bli betatt eller lysten. Og av en eller annen grunn så kaller de det forelsket....
Det har fått meg til å tenke veldig mye. Og rett og slett lure.
For om det er èn ting jeg veit om forelskelse, så er det at det går ikke over så fort man treffer en annen kjekk/søt kar/jente. Og ikke kommer den som et lys fra klar himmel heller. Ikke på meg hvertfall. Jeg har faktisk klart å være forelsket i et par mnd før jeg var klar over det selv. Alle rundt meg visste det veldig godt, og jeg var tydeligvis den siste som fikk vite det. Hehe...
Forelskelse kan være en ganske deilig følelse. Spesielt om den er i begynnerfasen. Selv om den ikke blir gjengitt, så er den fantastisk. Jeg hadde faktisk aldri trodd jeg skulle bli forelsket igjen jeg. Pga alt med x'en og sånt. Noen av dere vet hva jeg snakker om, og jeg skal komme litt inn på det etterpå....
Men det var sikkert derfor det var så deilig for meg å være forelsket også. For det var så lenge siden, og det var et lys av håp der for meg og kjærlighetslivet mitt ennå. Det fantes ikke noe bedre enn å snakke med denne personen det handlet om. Det var ikke noe som var mer deilig enn å kunne se og møte personen. Ta på, tulle med, flørte med... Det var rett og slett det beste. Det var ikke viktig at han ikke hadde noe i nærheten av de samme følelsene, for jeg var vel strengt tatt ikke klar for noe forhold heller. Og det er klart det stikker, men seriøst, det var godt med den stikkingen. En god stikking, hehe. For det åpnet en del av meg som jeg trodde var dødt.
MEN!!! Hadde forelskelsen blitt dypere. Som den så ofte blir for så mange der ute i verden. Ja da er nok ikke forelskelse noe man har lyst til å oppleve sånn med det første igjen. Synd at det er sånn egentlig.
Så har vi Forhold.... Jeg veit ikke helt hva jeg mener om forhold. Jeg har ikke hatt noe bra forhold bak meg. Kan ikke si jeg har vært heldigst når det kommer til kjærlighet. Faller jo bare for typ "bad guys", og det skal jeg si deg. Det kommer godt tilbake for å bite meg i ræva ja :P
Når man går inn i et forhold, så kan det sammenlignes med å legge hjertet og sjelen din på panna så alle kan se. Man deler de mest intime detaljer av deg selv og livet ditt med partneren din. Og man forventer aldri at det kan være noe fare for å "miste" det. For man er jo så hodestups forelsket, og så utrolig glad i denne personen.
Men det vi alle burde tenke litt mer etter FØR man går inn i et forhold... Er begge klar for det? Er dere begge villige til å ofre like mye av den dere er, av personligheten deres, av hobbiene deres, av livene deres??? Har dere kapasitet til å legge til side baggasje, ego og de dårligste sidene ved dere over lengre tid. For face it, det er ikke noe som heter å finne noen som tålererer alt dere faktisk er. I begynnelsen så gjør de kanskje det. Men til syvende og sist så ender det opp med at dere plutselig har ofret mer enn dere var blitt enige om. 2-3 år utti forholdet så ser dere kansje ting på en annen måte. Kanskje finner dere ut at partneren ikke er den h*n utga seg for å være.
Løgner, svik, utroskap, om de er store eller små, de kommer til å forekomme. Jeg er ganske sikker på at 90% av verdens befolkning, som er eller har vært eller kommer til å komme i et forhold er løgnere, svikere eller utro. Eller kanskje alle tre. Vi er et fåtall mennesker som ikke klarer, ikke ser grunn til det og ikke er intr i sånne ting. Jeg sier vi for jeg er en av disse få. Sier ikke at jeg er bedre enn alle andre, for all del... Sier bare at jeg faktisk er i ute av stand til å være utro mot noen jeg er forelsket i, er i et forhold med, er glad i. Sånt får jeg ikke til. Og tro meg jeg har prøvd, men når det kommer til stykket, uansett hva han hadde gjort mot meg, så bare klarte jeg ikke. Så lenge vi var sammen, så var jeg hans. Desverre... Sier ikke at jeg aldri har vært utro. Vi har da alle vært unge og dumme. Men utroskap etter en alder av 20, har altså ikke forekommet hos meg. Av meg... Vel og merke.
Jeg veit ikke hva alles erfaring med dette er, men jeg er forbanna dritt lei det. Jeg gidder ikke... Jeg har akeptert at det er sånn. At de fleste er svake, evt syke, hva slags grunn de nå måtte ha for å være utro mot noen de påstår de elsker, men det betyr ikke at jeg trenger å finne meg i det av det som liksom skal være min bedre halvdel. NEI TAKK!!!
Jeg har hatt 3 alvorlige, seriøse forhold i hele mitt liv... Og alle tre var utro. ALLE!!! Men den siste var værst, og det er nok han som har skada meg mer enn noen andre. Våg dere å komme med den dumme "da er det vel hun det er noe galt med om alle var utro"... Ja hvis det var galt å gi alt av meg selv, så ja, da var det vel meg det var noe galt med. Altså, jeg tar ikke de to første så alvorlig, for jeg var vel 17 - 19 med han første... og han andre varte vel egentlig ikke så altfor lenge. (kan ikke være sammen med punk diggere av noen fotballelskere tydeligvis, hehe) Men han siste... Over 3 år av mitt liv kastet jeg bort på han. Og over tre år var han utro mot meg. Fra dag èn altså... Utrolig sårt, men jeg skal ikke gå inn i detaljer. La meg bare si til dere utro folk der ute, det er sykt smertefult å finne ut av sånt. Dere kan juge alt dere vil om det, men vi finner alltid ut av det. Sannheten har en tendens til å dukke opp uansett.
At et menneske kan knuse et annet som et innsekt, det hadde jeg aldri trodd var mulig. Men jo, så stor makt har altså kjærligheten over oss. Kjærlighet gjør blind?? YOU BET!!!
Så nei, jeg er nok ikke klar for noe forhold. Ikke om en liten stund. Jeg klarer fint å være glad i noen, elske noen av hele mitt hjerte, men ber du meg stole på h*n??? Det tror jeg nok ikke jeg kan klare akkurat nå. Jeg ser meg selv ha FOR mye baggasje til å kunne være i et forhold.
Så hipphurra for knullevenner!!! :D Eller ennå bedre, et åpent forhold :O oh yes I went there... Jeg beklager, men jeg gidder ikke være alene bare fordi jeg ikke klarer å stole på folka. Da er det bedre å ha et åpent forhold, så man veit hva man går til. Er såklart viktig med forhåndsregler, men tenke seg... da er det ikke noe skuffelser eller svik. Aller viktigst, ingen vits med løgner.
Men i værste fall, så kan jeg holde meg til en god god kompis det går ann å kose seg litt med. Ta litt på, få kroppskontakt så man ikke blir helt utsultet og klengete på en stakkar man skulle finne på å rote litt med en kveld. :P
Abonner på:
Innlegg (Atom)
