Dyrene jeg husker å ha hatt. Vil ikke være foruten. En hund eller en katt, ja tilogmed reptiler kysser jeg på truten. Å være dyreelsker er ikke alltid lett. Man vil jo gjerne ha dem alle. Jeg må jo passe på at de alle er mett. Og så skal de alle lalle.
He he, nei det er ikke så lett når man vil ha alt på en gang. Man må jo ha plass, tid, penger og ikke mins
t energi. Skaffet meg en Nydelig Hund i 2007. Mimmi het hun, og var en renraset Sibirian Husky. Hadde prøvd
å skaffe meg hund i 9 mnd husker jeg. Så når jeg endelig kunne hente Mimmi, så var jeg jo overlykkelig. Jeg og han jeg var sammen med på den tiden dro opp til Bamle og hentet henne. Jeg husker hun så så liten og pjusk ut. Fikk beskjed om at hun var 1 år gammel. Hun var så litta iforhold til alle andre Huskyene som var der, og det v
ar klart at hun var litt utenfor. Det fikk meg til å ville ha henne ennå mer. Outkast meets outkast. Tok henne med meg hjem, og satt med henne mesteparten av tia. Hun var jo så redd stakkar. Livredd. Fikk ikke lov til å ha henne med meg inn. Husierene var ikke så glad i dyr som jeg var tydeligvis. Men hun var en utehund likevel, så det ordnet seg. Det regnet noe helt forferdelig en kveld. Og jeg kikket ut av viunduet. Der sto Mimmi og prøvde å holde seg tørr under v
induet. Noe jeg syns var merkelig, for hun kunne jo bare gått opp på oppgangen. Der var det Kjempe lunt og det sto en sofa der. Men nei... Det ville hun ikke. Så jeg tok henne med inn. La et teppe på gulvet og fortalte henne at hun kunne ligge der. Hun var tydelig ikke vant til å være inne i noe hus. Hun oppførte seg som om hun gjorde noe hun ikke fikk lov til, og lå heeelt stille på teppet i et par timer.
Siden hun var så ukomfertabel der inne, så satte jeg henne ut igjen, men viste henne at hun kunne ligge i sommerstua. Og det gjorde hun.
Vel, det som blei vanskelig etterhvert var jo at hunden skulle jo ha flere timers hard trening hver dag, og det hadde jeg ikke tid eller energi til. Jeg tok henne med på skogstur sammen med Adrian, men det var aldri nok for henne. Kjæresten min tok henne med på lange sykleturer et par ganger, men det var jo ikke hans ansvar, og han hadde nok av andre ting å gjøre. Som jeg ikke skal gå videre inn på. Men ingen av oss hadde tid. Tils slutt blei hun så rastløs at hun ikke var noe morsom å være rundt. Hun bare hoppet og løp rundt meg som om hun hadde maur i rompa.
Så, det beste for henne var om jeg solgte henne til noen andre. Og jeg har alrdi vært så lei meg for et dyr som jeg var da. Når de hentet henne, så kikket hun på meg med såre øyne, og var tydelig livredd for å være med dem. Hun trodde sikkert at jeg ikke ville ha henne heller. Akkurat som de forrige eierene hennes. Men det stemmer ikke. Hun hadde det ikke noe godt hos meg. Jeg fikk ikke gitt henne alt hun trenger, og det var ikke lett å måtte innse det. Jeg Måtte gjøre det som var det beste for henne. Og det var ikke hos meg.
Er vanskelig å tenke på alle dyrene jeg har hatt oppover altså. Er så trist at jeg ikke har dem lenger.
Har hatt en haug med rotter. 14 stk tilsammen tror jeg. Men den ene blei slangefòr. Hvorfor? Jo den gjorde noe den ikke skulle. Det var en stk OND rotte ass. Men en dag gjorde den det fatale med å Bite sønnen min. Så, da var min grense nådd. Og den døde jo ikke forgjeves. Nature of life :)
Rambo het den fineste snilleste rotta jeg noen gang har hatt. Han sov sammen med meg i senga mi helt fra han var bebis. Han kom løpende når jeg ropte på han. Satt på skulderen min overalt hvor jeg gikk. Koste seg nede i genseren min. Han var bare fantastisk. Men en dag, når jeg bodde i hønefoss, så hørte jeg noe rart med pustingen hans. Løp opp til vet'en, og fikk beskjed om at han har lungebetennelse. Han kom til å dø, for det hadde blitt for mye væske i lungene til at de kunne gjøre noe. En uke senere fikk han skikkelig problemer med å puste. Han gikk febrilsk rundt og var veldig redd. Jeg satte meg i senga mi sammen med han, la hendene på madrassen, og han gikk opp i hendene mine, la seg ned mens jeg klappet på han. Og så døde han.
DA gråt jeg hardt og lenge da. Det var virkelig Den Beste Rotta I Hele Verden!
Så har vi Kattene.
Nemo, Tigergutt, Castor, Børre, Carmen, Noia-Bollepus, Mayham og nå Snøballen + div kattunger.
Nemo (huskatt) og Tigergutt (skibskatt) fikk jeg som kattunger. Så fikk jeg Castor, en fin fin siameser pus. Tigergutt blei drept av en psyko kar i Åmot for et par år siden. Castor blei skikkelig sjuk, og måtte bli avlivet. Nemo koser seg for tiden hjemme hos min x, og der skal han bli. Resten av kattene har jeg fortsatt.
Reptilene.
Har hatt et par geckoer som bodde hos meg sammen med kjæresten min og to slanger. Boa og Tigerpyton. Så har jeg hatt en boa frøken som jeg delte ansvar med med ei venninne. Og flere skal det bli :)
(iguanen på bildet er ikke min, og har aldri vært det.)
He he, nei det er ikke så lett når man vil ha alt på en gang. Man må jo ha plass, tid, penger og ikke mins
t energi. Skaffet meg en Nydelig Hund i 2007. Mimmi het hun, og var en renraset Sibirian Husky. Hadde prøvd
å skaffe meg hund i 9 mnd husker jeg. Så når jeg endelig kunne hente Mimmi, så var jeg jo overlykkelig. Jeg og han jeg var sammen med på den tiden dro opp til Bamle og hentet henne. Jeg husker hun så så liten og pjusk ut. Fikk beskjed om at hun var 1 år gammel. Hun var så litta iforhold til alle andre Huskyene som var der, og det v
ar klart at hun var litt utenfor. Det fikk meg til å ville ha henne ennå mer. Outkast meets outkast. Tok henne med meg hjem, og satt med henne mesteparten av tia. Hun var jo så redd stakkar. Livredd. Fikk ikke lov til å ha henne med meg inn. Husierene var ikke så glad i dyr som jeg var tydeligvis. Men hun var en utehund likevel, så det ordnet seg. Det regnet noe helt forferdelig en kveld. Og jeg kikket ut av viunduet. Der sto Mimmi og prøvde å holde seg tørr under v
induet. Noe jeg syns var merkelig, for hun kunne jo bare gått opp på oppgangen. Der var det Kjempe lunt og det sto en sofa der. Men nei... Det ville hun ikke. Så jeg tok henne med inn. La et teppe på gulvet og fortalte henne at hun kunne ligge der. Hun var tydelig ikke vant til å være inne i noe hus. Hun oppførte seg som om hun gjorde noe hun ikke fikk lov til, og lå heeelt stille på teppet i et par timer.
Siden hun var så ukomfertabel der inne, så satte jeg henne ut igjen, men viste henne at hun kunne ligge i sommerstua. Og det gjorde hun.
Vel, det som blei vanskelig etterhvert var jo at hunden skulle jo ha flere timers hard trening hver dag, og det hadde jeg ikke tid eller energi til. Jeg tok henne med på skogstur sammen med Adrian, men det var aldri nok for henne. Kjæresten min tok henne med på lange sykleturer et par ganger, men det var jo ikke hans ansvar, og han hadde nok av andre ting å gjøre. Som jeg ikke skal gå videre inn på. Men ingen av oss hadde tid. Tils slutt blei hun så rastløs at hun ikke var noe morsom å være rundt. Hun bare hoppet og løp rundt meg som om hun hadde maur i rompa.
Så, det beste for henne var om jeg solgte henne til noen andre. Og jeg har alrdi vært så lei meg for et dyr som jeg var da. Når de hentet henne, så kikket hun på meg med såre øyne, og var tydelig livredd for å være med dem. Hun trodde sikkert at jeg ikke ville ha henne heller. Akkurat som de forrige eierene hennes. Men det stemmer ikke. Hun hadde det ikke noe godt hos meg. Jeg fikk ikke gitt henne alt hun trenger, og det var ikke lett å måtte innse det. Jeg Måtte gjøre det som var det beste for henne. Og det var ikke hos meg.
Er vanskelig å tenke på alle dyrene jeg har hatt oppover altså. Er så trist at jeg ikke har dem lenger.
Har hatt en haug med rotter. 14 stk tilsammen tror jeg. Men den ene blei slangefòr. Hvorfor? Jo den gjorde noe den ikke skulle. Det var en stk OND rotte ass. Men en dag gjorde den det fatale med å Bite sønnen min. Så, da var min grense nådd. Og den døde jo ikke forgjeves. Nature of life :)
Rambo het den fineste snilleste rotta jeg noen gang har hatt. Han sov sammen med meg i senga mi helt fra han var bebis. Han kom løpende når jeg ropte på han. Satt på skulderen min overalt hvor jeg gikk. Koste seg nede i genseren min. Han var bare fantastisk. Men en dag, når jeg bodde i hønefoss, så hørte jeg noe rart med pustingen hans. Løp opp til vet'en, og fikk beskjed om at han har lungebetennelse. Han kom til å dø, for det hadde blitt for mye væske i lungene til at de kunne gjøre noe. En uke senere fikk han skikkelig problemer med å puste. Han gikk febrilsk rundt og var veldig redd. Jeg satte meg i senga mi sammen med han, la hendene på madrassen, og han gikk opp i hendene mine, la seg ned mens jeg klappet på han. Og så døde han.
DA gråt jeg hardt og lenge da. Det var virkelig Den Beste Rotta I Hele Verden!
Så har vi Kattene.
Nemo, Tigergutt, Castor, Børre, Carmen, Noia-Bollepus, Mayham og nå Snøballen + div kattunger.
Nemo (huskatt) og Tigergutt (skibskatt) fikk jeg som kattunger. Så fikk jeg Castor, en fin fin siameser pus. Tigergutt blei drept av en psyko kar i Åmot for et par år siden. Castor blei skikkelig sjuk, og måtte bli avlivet. Nemo koser seg for tiden hjemme hos min x, og der skal han bli. Resten av kattene har jeg fortsatt.
Reptilene.
Har hatt et par geckoer som bodde hos meg sammen med kjæresten min og to slanger. Boa og Tigerpyton. Så har jeg hatt en boa frøken som jeg delte ansvar med med ei venninne. Og flere skal det bli :)
(iguanen på bildet er ikke min, og har aldri vært det.)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar