Siden jeg var inne på rykter i innlegget under her, så tenkte jeg å ta en liten rant om det det.
Eller som en kompis av meg kaller det, "jungeltelegrafen".
Det ligger jo en del i det. En fjær og ti høns og alt det der.
Det ryktet under her har sikkert kommet til live fordi vi har lekesloss eller noe. Noen har plukket det opp og gjenfortalt et koslig minne til noe som har blitt et forferdelig ekkelt rykte.
Noen kan også bare ha ivret etter oppmerksomhet, noe man da gjerne får om man har noe intr å fortelle om.
Hvorfor det er sånn, det veit jeg ikke. Jeg personlig hører lite på rykter.
Eller altså, jeg hører jo en del, men jeg tar det ikke så mye inn til meg. En klype salt er et fint ordspråk til rykter.
Om jeg hører noe ille, så spør jeg heller personene det handler om, om det stemmer. Jeg er for gammel til å basere et vennskap eller et forhold på rykter.
" Du burde ikke henge noe særlig med hu, for hu er klin psyko gal" "Jasså, er hun det? Uff så utrolig synd for henne da"
Så driter jeg i det jeg har hørt, og venter til jeg har blitt kjent med henne på egen hånd.
Jeg stoler ikke på folk sånn uten videre. Hverken venner eller bekjente. Og minst av alt ukjente. Men jeg gir de fleste en sjanse uansett.
En sjanse til å vise hvor lojale de er, hvor ærlige de er.
Jeg kan være venner med ilojale mennesker også, for så lenge jeg veit hvor jeg har dem, så er det opp til meg selv å lage et feste for vennskapet. Folk er som de er, og det er ikke noe man kan gjøre for å hjelpe dem se det selv, eller forandre på det. Man kan såklart fortelle at sånn og sånn er uakseptabelt, men kommer man egentlig så langt med det når de fleste ikke har så god selvinnsikt da?
Nope. Så hvorfor prøve? Aksepter heller hvordan de er som person, og gjør opp en mening utifra det om du vil ha kontakt og et vennskap eller ikke. Noen personligheter kræsjer jo fullstendig så klart. Selv kan jeg ikke henge med over-prippene mennesker. Eller folk som er utrolig opptatt av hva andre mener om dem. For jeg gir som regel faen i sånt, og jeg oppfører meg deretter også.
Har en veldig spesiel egenskap... Drite meg ut. Hehe. Men jeg syns det er greit.
Jeg får hvertfall utagert på den måten.
Jeg føler selv at det er viktig for meg å kunne være meg selv.
Jeg vil ikke bli til noen andre for at de jeg henger med skal gidde å henge med meg.
Så isteden henger jeg med de som er som meg. Litt thrillseekers for å si det sånn. Og viktigst av alt, så lenge de aksepterer meg for den jeg er, så er vi all good!!
Jeg syns virkelig synd på folk som baserer livene sine på hva andre sier om andre. De går glipp av så mange fantastiske mennesker.
Man burde finne på andre ting enn å slenge ut med faktaløse rykter om folk.
Om det er misunnelse
sjalusi
fritidsproblemer
oppmerksomhets issues
Bare gi faen i det. La folk få være den de er uten at akkurat du skal fucke ting oppunder.
Eller som en kompis av meg kaller det, "jungeltelegrafen".
Det ligger jo en del i det. En fjær og ti høns og alt det der.
Det ryktet under her har sikkert kommet til live fordi vi har lekesloss eller noe. Noen har plukket det opp og gjenfortalt et koslig minne til noe som har blitt et forferdelig ekkelt rykte.
Noen kan også bare ha ivret etter oppmerksomhet, noe man da gjerne får om man har noe intr å fortelle om.
Hvorfor det er sånn, det veit jeg ikke. Jeg personlig hører lite på rykter.
Eller altså, jeg hører jo en del, men jeg tar det ikke så mye inn til meg. En klype salt er et fint ordspråk til rykter.
Om jeg hører noe ille, så spør jeg heller personene det handler om, om det stemmer. Jeg er for gammel til å basere et vennskap eller et forhold på rykter.
" Du burde ikke henge noe særlig med hu, for hu er klin psyko gal" "Jasså, er hun det? Uff så utrolig synd for henne da"
Så driter jeg i det jeg har hørt, og venter til jeg har blitt kjent med henne på egen hånd.
Jeg stoler ikke på folk sånn uten videre. Hverken venner eller bekjente. Og minst av alt ukjente. Men jeg gir de fleste en sjanse uansett.
En sjanse til å vise hvor lojale de er, hvor ærlige de er.
Jeg kan være venner med ilojale mennesker også, for så lenge jeg veit hvor jeg har dem, så er det opp til meg selv å lage et feste for vennskapet. Folk er som de er, og det er ikke noe man kan gjøre for å hjelpe dem se det selv, eller forandre på det. Man kan såklart fortelle at sånn og sånn er uakseptabelt, men kommer man egentlig så langt med det når de fleste ikke har så god selvinnsikt da?
Nope. Så hvorfor prøve? Aksepter heller hvordan de er som person, og gjør opp en mening utifra det om du vil ha kontakt og et vennskap eller ikke. Noen personligheter kræsjer jo fullstendig så klart. Selv kan jeg ikke henge med over-prippene mennesker. Eller folk som er utrolig opptatt av hva andre mener om dem. For jeg gir som regel faen i sånt, og jeg oppfører meg deretter også.
Har en veldig spesiel egenskap... Drite meg ut. Hehe. Men jeg syns det er greit.
Jeg får hvertfall utagert på den måten.
Jeg føler selv at det er viktig for meg å kunne være meg selv.
Jeg vil ikke bli til noen andre for at de jeg henger med skal gidde å henge med meg.
Så isteden henger jeg med de som er som meg. Litt thrillseekers for å si det sånn. Og viktigst av alt, så lenge de aksepterer meg for den jeg er, så er vi all good!!
Jeg syns virkelig synd på folk som baserer livene sine på hva andre sier om andre. De går glipp av så mange fantastiske mennesker.
Man burde finne på andre ting enn å slenge ut med faktaløse rykter om folk.
Om det er misunnelse
sjalusi
fritidsproblemer
oppmerksomhets issues
Bare gi faen i det. La folk få være den de er uten at akkurat du skal fucke ting oppunder.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar