Årets siste whinert!

Vil jeg tro hvertfall, hehe.

Vel, hvor skal jeg begynne? Det er så utrolig mye å si nå, og jeg kan jo ikke si alt rett ut heller, for jeg orker ikke, gidder ikke, nekter mer drama nå. Men noe må jeg jo blogge om... Hmm.. Uff samma ass!!
Jeg er utrolig lei tendensene til visse mennesker som snur hodet sitt og bare velger å tro på det hodet finner på av helt enkle ubeviselige grunner. Er dere gått helt fra vettet eller??? Skjønner dere hva dere går rundt og sier? Er dere klar over nøyaktig hva slags problemer det kan gi meg?? Fortsett sånn som dette så skal jeg faen meg anmelde dere for personlig krenkelse.Det er alvorlige rykter dere sprer her. Jeg har faktisk en sønn, og en familie. Så tenk nøye over deres neste steg. Med mindre dere er helt sikre... For at dere skal fucke til et liv pga indisier og merkelig logikk. Sånt holder man ikke på i en alder dere er i!! Jeg trodde dere var voksene mennesker, og ikke små fjortisunger med null intr å gjøre i livene deres. Men det skal ikke gå utover meg. Finn heller på noe konstruktivt å gjøre, og ikke fult så destruktivt! Jeg er rett og slett sjokkert asså. Trodde ikke den type sladder fortsatt eksisterte i vår generasjon, men der ser dere hvor håpefull og dum jeg var. Så utrolig lavmål altså. Hva er det dere vil oppnå med dette? Hva i alle dager får dere ut av dette, annet enn oppmerksomhet og mulig annerkjennelse, evt tilsnakk ut av vide verden? Har dere tenkt noe som helst på konsekvensene dere selv kan få, eller ser dere bare de konsekvensene dere håper jeg får?

Nei, dette er virkelig sykt ass. Skam dere!!! Se til helvette å hold nesa deres langt unna livet mitt, om dere ikke kan ha noe positiv innflytelse på det.

Jeg har hørt at jeg ikke er den eneste dere prøver å fucke opp for også? Hva i alle dager er det som feiler dere egentlig? Nå må dere for faen meg sette dere ned og revurdere hele hendelsesforløpet, for tro meg, dette kommer til å bite dere hardt i ræva til slutt!! Ikke kom å si jeg ikke har advart dere... :/ Skam dere ass, herregud :O
Og dette er langt ifra første gangen dere har sutra dere til oppmerksomhet på noen andres bekostning. Jeg følger med, og noe mer av dette her nå, så går jeg til aksjon asså!! TRO MEG!! Dritt lei unødvendig drama og faenskap pga andre menneskers mangel på hensyn, respekt og totale mangel på virkeligheten... Jeg ser dere for de dere er nå, så slutt mens leken fortsatt er god.

Også til noen helt andre... Hvem er det du tror du er frøken? Tror du virkelig du kan lure oss? Du burde passe litt mere på hvem du stoler på, for tro meg når jeg sier, du kan være så lojal du vil mot folk, men de kommer alltid til å være mer lojal mot noen andre. Av den enkle grunn... De liker deg ikke så godt som du har inntrykk av. Du tror kanskje du er "all that", men det er du faktisk ikke. Så pass ryggen din du nå.For du pisser off flere og flere folk med den psykotiske oppførselen din. Til slutt smeller det, og husk, det finnes alltid folk der ute som er sykere i hodet enn deg! Watch your step missy ;)Bare en vennlig "advarsel".

Så litt om noen helt andre igjen...
Haha, du tror du lurer meg? Vel jeg ser og forstår litt mer enn du tror. Jeg er faktisk en jævla kløpper til å tenke logisk, og jeg har en fæl uvane med å bruke TIMESVIS til å gå igjennom, analysere og vurdere alt sammen. Alt som har blitt sagt, skrevet og gjort. Og min konklusjon er ganske så intr skal jeg si deg. Så kom ikke her å tro at du har "tatt" meg nei. I got you so good. Anse deg selv som busted du ;)
Ring meg når du klarer å være ærlig med deg selv a.

Hmm, er det noe mer tro? *tenke*
Nei jeg tror det var det for nå.

Så, godt nyttår til dere alle som er her inne og leser i bloggen min, og tusen takk for at dere viser nok intr til å følge med, uansett hvem dere er, uansett grunnlaget til at dere leser. Skal prøve å gi dere et like så artig år i 2010 også, hehe ;)

Vi skrives igjen til neste år :D
Ps, kryss fingrene for at jeg får et litt mindre dramatisk liv i 2010. Føler jeg har fått nok for en stund nå :)
Gode nyttårsklemmer fra meg til dere <3

berg og dalbane

Haha, joda, sånn er det bare.
Men hva annet kan man forvente. Jeg bare veit ikke hva jeg skal gjøre med det, for jeg skal visst kunne lese tanker. Men, får snakke om det i morgen, så får man se. Jeg er jo ganske paranoid også, så for alt jeg veit så er dette bare i mitt eget hode.
Men det skal sies, jeg er jo paranoid for en grunn. Har jo opplevd sånne ting noen ganger før, og sett venner oppleve det før. Har tilogmed gjort det en gang selv.
Vi snakket jo om dette på fredagen, så han burde jo forstå litt selv også. :)

Men jeg har hvertfall løst en kode ang noe annet da. Og det er genialt. For da kan det godt hende jeg vinner denne. Vi får se. GAME ON hvertfall ;) Jeg skjønner hva dere driver med, og nå som jeg skjønner det, så finnes det ikke grenser for hva jeg kan klare å gjøre MED deres hjelp ;)Helt uten at dere veit det :D Hehehe (6)

lykkeligkokos

Ja tenk! Skal ikke så mye til ;)

Å elske

Du har kun elsket to jenter i hele ditt liv? Og jeg er en av dem sa du? Bevis det...
Isåfall så kan jeg lett elske deg også, med alt som følger.


;)

På dypet

Jeg har nå liggi i sofan i noen timer og tenkt. Og jeg har kommet frem til at du er full av piss.
Du fortalte meg så utrolig mye å går, so jeg aldri hadde foventet å høre fra deg.
Aldri!
Jeg tror du klarte å knuse hjertet mitt 1000 ganger i løpet av bare en time.
Hvordan kan du sitte å si sånne ting, for så å bare snu ryggen til meg? Det blir veldig vanskelig å tro på når du ikke har noen problemer med å bare gå fra meg når du vil.
At du så utrolig lett klarer å gi faen i meg.
Du kunne heller latt være å si det du sa. Du kunne heller bare sagt hade, og ikke noe annet.
Det hadde gjort vondt en stund, og så hadde det gått over.
Men nå, pga alt du sa og skreiv til meg i natt, så kjennes det ut som du har revet hjertet mitt rett ut og kastet det i ilden.
Pga alt du sa, så kommer jeg aldri til å komme over dette.
Jeg kommer ikke til å leve noe godt liv.
Komer ikke til å føle noe for noen andre igjen.
Kommer ikke til å bry meg om noen andre igjen.

Du har ikke bare knust hjertet mitt. Du har knust hele sjelen min

Synker bare mer og mer ned i jorda

Skjønner ikke helt hva som har skjedd jeg ass. Det er noe jeg skjuler for meg selv. Jeg klarer ikke finne ut av hva det er uansett hvor hardt jeg prøver. Noen ganger så får jeg bare så lyst til å gråte. Ikke det at jeg gjør det, for jeg får jo ikke til, men jeg har veldig lyst. Og jeg veit ikke hvorfor. Det er noe i meg som gjør så utrolig vondt, men jeg klarer ikke lokalisere det, eller finne ut av hva det er. Jeg har alltid visst hva problemene mine er. Har en ganske klar selvinsikt, men nå, nå er jeg faktisk lost.
Har jeg lurt meg selv alle disse mnd? Når jeg har sagt at alt er bra... Er det det jobben har gjort mot meg, gjort meg flinkere til å legge på et smil istedenfor å kjenne etter hva som er galt??? Er sikkert bra det, for alle andre, men for meg selv? Jeg vil jo gjerne vite hva som skjer med meg.

Har også klart å komme opp i noe så merkelig og rart i det siste. Hvem hadde trodd jeg skulle finne meg i noe sånt? hahaha huff ass. Jeg har altså så å si blitt kalt løgner, ludder, ja det meste de siste par ukene. Veit liksom ikke hva jeg kan gjøre ang det. Om det ikke ordner seg snart, så orker jeg faktisk ikke mer. Om han ikke stoler på det jeg sier, så er det jo ikke noe håp. Men en ting veit jeg, meg kan han ikke kue. Det skjer ikke. Jeg er ikke en sånn person som godtar å bli kua av NOEN! De kan være kongen av mafian for alt jeg bryr meg, jeg kues ikke av noen som helst. Jeg er glad i han, og jeg ville gjort mye for han, men der legger jeg en grense.
Jeg er med på å forandre litt av seg selv for å få ting til å funke, men det skal ikke være noe enveis greie der.

Nå er det snart jul igjen da. Fylla here i come. Er ikke fan av jul lenger.
Har lyst til å bade i dag. Orker ikke bare sitte her og føle meg crappy. Gidder det ikke.

Det var alt for nå.

Slå denna a!!

I dag var dagen jeg gleda meg mest av alt til. X'en skulle ha fri fra jobb, det var rødnese dagen og vi skulle ha det drit gøy på jobben. Mhm, sånn blei det ikke for meg.
Jeg hadde snakka med x'en en del ganger om at han ikke skulle ta med dama si på XL, grunnen er såklart ikke at hu er dama hans, grunnen er at hu VAR ei venninne av meg. osv osv... bla bla bla, står vel noe om det under her. hehe

Men vi blei enige. Og jeg sa at det var fordi jeg ikke tåler trynet hennes. Huna hadde sveket meg ganske bra og sånt tålererer jeg ikke fra venninner. Ikke den type svik. Og han forsto og alt var bra. Vi var venner vi to og ting gikk fint. Helt til jeg kommer på jobb og hører "Juni er her" :O WHAT MY FUCK var min første tanke. Min andre var, Jeg kommer til å knuse henne. Så ser jeg Steve komme ut av xl og jeg blei fylt med blindende raseri. Jeg gikk langt over streken, og duttet han som faen når jeg gikk forbi han... Så gikk jeg videre oppover trappa når jeg hører Rune rope på meg. Jeg snur meg og spør han hva det er. Han sier noe lurt til meg. "er ikke du snart 26 år, burde ikke du skjerpe deg litt" Og jo, det burde jeg faktisk. Men akkurat der og da var det så utrolig lurt følte jeg. Så jeg ba Steve komme inn igjen, og sa til han, få den jævla fitta ut fra arbeidsplassen min NÅ!!! Dette er så jævlig over streken og vi hadde blitt enige. Han prøvde å komme med flere asswhipe unnskyldninger jeg sikkert hadde falt for hadde vi vært sammen, men ikke nå.

Han sa han skulle gå vekk med henne, og i mellomtiden gikk jeg og fant sjefen. Vi snakket og jeg fortalte greia. Han sa seg enig men at jeg hadde oppført meg dårlig. Og ja, jeg hadde vel i grunn det ja. Så sier han noe smart jeg ikke skal dele her, for det er mellom oss. Og jeg hevet meg over det ide jeg gikk forbi henne. Så gikk jeg opp, var oppe i ca 10 min. Når jeg kommer ned igjen... tror du ikke hu står der like jævlig da?!?! JODA, så jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre et sekund. Før jeg gikk bort til henne og sa noe sånn som "Kan du være så snill og holde deg borte fra denne gata. Jeg jobber her, jeg må være her, men du kan være alle andre steder. Dette er min gate, jeg henger her når jeg har fri også. Du har resten av strømsø, så det er ikke vits i å holde deg her bare for å provosere meg. Jeg beklager, men jeg tåler ikke trynet ditt akkurat nå, så bare forsivnn herfra for en stund." og det var så ærlig og pent jeg klarte å få det uten å måtte knuse trynet hennes. Hun virket overrasket, men det la jeg ikke sammen der og da desverre. Kan jo hende jeg tok feil og, men jeg var S I N N A!!!

Jeg sier til steve igjen at han har bare med å forsvinne herfra. Men de står der en gode 20 min uansett.

Konklusjon. Seve juger til alle og enhver, han var ute etter å få meg sparket fra jobben og han var ute etter å se meg grise dama hans (for han veit jeg LETT hadde gjort det) Men helt seriøst, hun så redd ut, bekymret ut. Så jeg er ikke så sikker på at hun var klar over at hun skulle holde seg unna meg. Noe steve hadde sagt han hadde gjort helt klart for henne. Så jeg skjønner liksom ikke hva han virkelig vil henne. Ikke noe godt hvertfall :S Så like godt jeg ikke gjorde henne noe tror jeg. Men nå er hun hvertfall klar over dette, og burde føre seg deretter. Jeg sendte henne en mld når jeg kom hjem etter jobb om at hvis hun fortsatte å vise seg i den gata så kom jeg til å snakke med politiet (som er der hele tiden) om at hun trakaserer meg og at jeg har adhd og ikke veit hvor lenge jeg klarer å oppføre meg som "voksen". Og om de ikke fører henne bort så er jeg ikke ansvarlig for mine handlinger. Som sagt, jeg jobber der, jeg har x antall vakter som vitner på at dette er min gate og at jeg alltid er der. Veit det er skikkelig sugent gjort, men hey, på tide å ta vare på nr uno akkurat nå. Nå har jeg sluttet å ta full hensyn til andre istedenfor meg selv. Nå skal jeg stå på mitt, for jeg har rett denne gangen.

Så, jeg var såååå langt unna å få sparken av visse andre grunner pga dette, og jeg er nå rimelig pissed off på steve. Ja RIMELIG!!! Ego faen!!! Du tror du er utspekulert, men jeg ser rett igjennom deg, Din faen!

Så, hold deg unna meg, vi to er ikke venner lenger, dette er andre gangen på 4 dager du gir fullstendig faen i å ta bare LITT hensyn til meg. Så FUCK OFF ;)

Hahaha

Ja sånn kan det gå.
Fant ut her om dagen at, samme dagen jeg gjorde det slutt med Steve, så ringte venninna mi han og ba han komme til henne. Dagen etter dro han til henne og gjorde som mannfolk gjerne gjør :P Dagen etter der igjen så flytter han inn hos henne og de blir sammen.

Ja, min reaksjon var KILL!!! Men jeg har faktisk kommet over det. Nå er jeg likegyldig ovenfor han, men henne... HENNE!!! høhøhø, deg frøkena fra Molde, deg er jeg IKKE ferdig med ennå ;)

Men snakket med han på msn i går, og det viser seg at siden jeg dumpet han så hadde han bare bestemt seg for å finne ny dame fortest mulig. :P herregud, hvor gammel er du? så det viser seg jo at han bare tok den første som viste intr. han har jo ingen ekte følelser for henne. kun en surhet og bitterhet ovenfor meg, så han har rett og slett hevnet seg fordi jeg dumpet han. Men han tenkte på meg HELE tiden, og han er fortsatt kjempe glad i meg og han ville veldig gjerne snakke med meg før jobb i dag, så han kommer og henter meg etterpå.

Og en kar, hadde spurt han i går om det er greit at nå som jeg er singel, om han kan bruke litt tid på meg og bli bedre kjent med meg. steve sitt svar på dette var "nja, er ikke sikker. kan jeg få til fredagen å tenke på det" :P hahahahahahahHAHAHAHAHAHAHA

som om du hadde noe du skulle sagt lille venn :P

jeje, da var jeg ferdig med oppdateringene om ennå en idiot x av meg. faen å jeg klarer å plukke dem ass :P

Det var det

Jeg veit det er mange som lurer, men jeg vil ikke frem med detaljene. Ikke til alle...

Greia er at jeg og Steve har gjort det slutt. Grunnene til det er mange, og det er ikke til å redde forholdet. Jeg er kjempe glad i gutten, og han er virkelig en kjempe kar, noe som er litt av grunnen til at dette skjer. Han fortjener bedre enn meg. Han fortjener noen som er i stand til å elske han på samme måte som han elsker. Den personen er ikke meg desverre.
Men ja, jeg har det bra. Føler meg bare utrolig shitty fordi jeg veit han har det vondt nå og ting er litt vanskelig for han. Men jeg veit at over tid så kommer den følelsen han sitter med til å gå over mer og mer :) Han er som sagt en kjempe gutt, så han kommer ikke til å være alene for lenge ;)

Altså, jeg er ikke istand til å gi han det han trenger, og da er det absolutt ikke rett av meg til å holde han hos meg. Det er ikke bra for noen av oss. Det tok meg desverre litt for lang tid å komme frem til dette, og jeg skal innrømme at jeg har vært feig. Jeg har latt han tro saker og ting rett og slett fordi jeg ikke har turt å si sannheten til han. At jeg ikke føler det samme. Men seriøst folkens, det er faen ikke lett når du veit at karen er så glad i deg, og han ville gitt alt for å være med deg... så ikke sitt der og døm meg før dere evt har opplevd det selv. Dette er tross alt første gangen jeg virkelig gjør det slutt med noen. Første gangen ass. Og det er det værste jeg har måtte gjøre mot noen. Vil aldri ha den følelsen igjen. For jeg veit hvor vondt det er og hvor håpløst alt blir når den man elsker ikke elsker tilbake. Det er den værste følelsen, og man har bare lyst til å synke ned i jorden. :( Så jeg føler veldig med han...

Men dette er til det beste for oss begge. Bare vent, tiden vil vise, lille venn :) Snart finner du nok den du virkelig lever for. Du er ung ennå. Hun kommer, bare vent. Beklager at jeg ikke var den du hadde håpet på.

Men jeg vil alltid være der for deg om du trenger meg. Din bestevenn om du vil ha meg som det, når du vil ha meg som det. Når du er klar for det. Alltid :)

Veddemålet

Jeg og M fikk visst et lite utbrudd etter jobben på sødangsmorgenen. Viser seg at vi fikset et veddemål. 500 spenn er det verdt. Den av oss som på to mnd har klart å skaffe seg mest muskelmasse vinner. Ikke noe flabb her i gården nei. Hehe. Og jeg har IKKE planer om å tape det veddemålet. 25 Des avgjøres det. Og juks er ikke lov :P Ikke det at jeg har så veldig lyst på skjegg eller minipenis uansett :P så går helt fint for meg. Dessuten trenger jeg bare 2 mnd veit jeg. Så er det gjort. Dessuten skal jeg begynne å få privat timer av Steve i kickboxing også frem til nybegynneren begynner igjen i januar tider. Han har visst planer om at jeg skal bli hans protogèe. :P hahaha
jaja, gjør ikke meg noe om jeg blir drit rå på noe som intr meg. hehe.

Men, to mnd. WOHOOO :D

Alt order seg for snille piker

Er det noen som sier, hehe. Men i dette tilfelle så stemmer det. Som dere kan se under her så var jeg rimelig oppgitt over oppførselen til de fleste på jobben, men det viser seg at med litt konfrontasjon og kommunikasjon, så ordner det seg. Har endelig blitt som det var i sommer igjen. Når det var gøy å jobbe der. Er jo fortsatt en som ikke klarer la være å fucke oppunder, men hey, det får være den personen sitt problem, og ikke vårt. Jeg trives igjen med folkene, og gleder meg like mye hver gang til å komme meg på jobb. Det har blitt store forandringer der, og jeg må si, personen jeg er mest stolt over, som har utgjort størst forskjell, det må være sjefen. Han har virkelig satt ned foten og blitt den sjefen jobben trenger. Tar opp ting på den mest voksene og modene måten, og holder seg veldig saklig. Setter stor pris på det, for selv har jeg vanskeligheter med å høre på folk om de kommer usaklig i mot meg. Men ikke han. Nei han har min ytterste respekt, og jeg skal gjøre alt jeg kan for å få jobben til å ta av i skyene. Noe det har begynt å gjøre. På fult. Er kjempe gøy å se den mengde mennesker som kommer og hva slags mennesker som kommer. De fleste er forskjellige, og vil ha forskjellige ting. Og det er artig å se på når jeg først har tid til å følge med :D

Hadde aldri trodd jeg kom til å klare meg i et yrke hvor man må gi folk service med et smil. Men jeg blir bare bedre og bedre på å holde maska og ikke miste besinnelsen. Kjenner at dette er noe jeg får til. Og jeg må si, jeg elsker denne jobben.

Jeg har store planer om å bli DYKTIG i den. B er nok min store inspirasjon på jobben, av den enkle grunn, han takler all motstand og han takler alt han får av prøver. Virker som han klarer det lett som bare det også. Jeg har en del å lære fra han. Så har vi M, flaringkunnskapene hans er helt på jordet. Er så gøy å se på han når han driver av. Skjønner ikke hvordan han får det til. Men jeg vil ;) Ja så har vi J og M sammen på jobb. Reine inspirasjons stormen. De jobber så utrolig bra sammen, og det er gøy å se de smelte alle og enhver av kvinnfolk som kommer innom. De søteste sjarmisene noensinne. hehehe. Så har vi vaktene. Jeg er utrolig fornøyd med vaktholdet. Spes etter E kom inn. Jeg jobbet oppe, helt i ensomheten, og der gidder sjeldent vaktene å gå, så det er bare meg og kunder helt alene i mørket. Og tro meg, de kunne gjort noe om de ville uten at noen ville lagt merke til det. Men når E begynte, så holdt han seg ofte oppe der sammen med meg og fulgte med når det kom kunder. Og jeg føler meg utrolig trygg med han der. Han er virkelig engasjert og tar jobben sin alvorlig, virker det som. FLINKE :D

Nei jeg er bare storfornøyd med crewet som det er nå. Og jeg håper det blir oss alle en stund til fremover ;D

Firmafest igjen snart eller??? :D :D :D

Uakseptabelt

Nå begynner det å bli uutholdelig altså. Jeg begynner å gå dritt lei av oppførselen til visse mennesker. At det ikke skal gå ann å bli voksen en eller annen gang. Jeg tror faktisk at om du blei borte derfra, så ville ting bli mye mer fredlig og holdbart. Du ødelegger for folk uten å engang blunke. At du våger. Du har aldri vært på min sak, så derfor har jeg holdt kjeft, men nå har du og visse andre gått for langt. At dere blander meg inn i dette dramaet uten mitt samtykke, det kan dere gi faen i. Dere skal alle få hør hva jeg mener om dette nå førstkommende helg. Jeg skal snakke med dere alle sammen, om hvor utrolig IKKE akseptabelt dette er. Jeg har herved fått nok av at dere ALLE (hvertfall fleste av dere) ikke er noe mindre slu enn energisugende igler.

Dette har vart helt siden forrige Onsdag for min egen del, men etter hva jeg har skjønt så har det vart helt siden åpning. All den jævla baksnakkinga som foregår. At INGEN klarer å snakke med hverandre, eller hvertfall den det faktisk gjelder om ting. At folk gidder å gå rundt å blande seg opp i andres business for så å blande det inn i arbeidet... SKAM DERE!!! Folk sier en ting til meg, og en annen ting til noen andre, for så å si en tredje ting til noen helt andre igjen. At dere gidder.

Er det virkelig sånn dere vil ha det? Er det virkelig et sånt miljø dere vil be andre komme inn i. DET ER ET SANT HELVETTE!!! Bare så dere er klar over det. Og nå har jeg gått 3 dager med bare tanker om å slutte. Jeg får ikke engang penger for å bli behandlet som dritt engang. Og når jeg da attpåtil blir plukka ut av sjefen og blir satt blink på for så å få bare en masse faenskap og kjeft for alt mulig, DA gidder jeg ikke noe mer.

Jeg har veldig lyst til å si nei takk til å jobbe noe mer, så kanskje dere DA kunne satt litt mere pris på meg? Tviler jeg på... Er vel bare good riddens likevel.

Baksnakking, drittslenging og NULL tillitt til noen... Sånn skal ikke en arbeidsplass være. Og fortsetter det sånn bare EN arbeids helg til, så slutter jeg på dagen.

Dette tærer på meg psykisk, og jeg kjenner jeg nesten blir dratt tilbake til ungdomsskolen og mobbingen igjen. JEG NEKTER Å HA DET SÅNN IGJEN!!!!

Enten skjerpings, eller farvel for godt. For da slutter jeg, OG boikotter.

Se på meg nå

Sitter her i sofan, sjuk som faen. Tett i huet, nesa og lungene.
Og jeg tenker, se på meg nå. Se på alt jeg har klart de siste mnd.
Jeg har klart å skaffe meg en trofast, snill og ærlig kar som faktisk elsker meg. Uten at han samtidig sier til 4 andre jenter at han elsker de også. Jeg er the one and only for han, og jeg veit det. Jeg føler det, og jeg stoler på han.
Hadde ikke trodd det kom til å skje.
Vi flyttet sammen relativt fort. Men jeg er fortsatt ung og dum ;) Så jeg tillater meg å gjøre noe dumt et par ganger i året.. Hvertfall frem til jeg blir 30.
Og det funker. Overraskende, men det funker. Klart, vi har våre dager, men vi fikser det. Ordner opp og snakker om det.
Vi skal nå flytte et annet sted. Dvs, jeg skal flytte fra ungdomshjemmet mitt for godt nå. Skummelt som f, men jeg gleder meg utrolig mye. Gleder meg til å finne noe som blir VÅR leilighet, med våre ting i. Vår nye seng, vår nye sofa, vår nye tv, vår nye bil, våre nye sengetøy, våre nye dyner og puter. Vårt!!

Så, jeg har funnet min mann, og jeg har funnet min jobb.
Har begynt å jobbe som bartender i drammen. Og jeg må si at disse to mnd i denne jobben er de beste mnd jeg har hatt på lenge. Jeg blir irritabel og uglad av å ikke være på jobb i to uker (pga ødelagt muskel i foten) Men jeg var back on track på lørdagen, og det var som en lykkepille.
Var på bartenderkurs i går, og det var så utrolig gøy og engasjerende. Bestemte meg for å ta et flaring kurs. Flaring er triksing. Altså, litt type Tom Cruise i Coctail bare mer avanserte greier.
Og jeg har bestemt meg på å bli hvertfall en av de 10 beste bartendere i Norge. Kan ta meg 10 år, men jeg er mer enn villig til å ofre masse tid og energi på det.

Og jeg har sagt til Steve at vi må ha en bar hjemme, og vi skal nå også begynne å samle opp litt sprit typer og andre ting så jeg kan leke litt hjemme i leil også. Har allerede laget meg et par egene drinker. Den ene heter Sex på Sørlandet og er inspirert av Sex on the beach, Den andre heter noe som Tropical thunder, men jeg må først sjekke at det ikke allerede er en eksisterende drink. Hverken i navn eller i ingredienser.
Jeg liker søte og fruktige drinker. Men skal begynne å teste ut de litt mer syrlige også.

Og etter alt det jeg rakk å lære i går, så har jeg bestemt meg for å gå et par bartender kurs til.

Så, hjemme liv og karriere liv går helt fantastisk bra :D

Uka som var.

Da har jeg vært i Kiel med Caro og Bjørnar. Det var utrolig artig. Men det skal sies at jeg ikke husker så mye fra den første kvelden :P Jeg har sett på bildene fra den kvelden og skjønner faktisk ikke så utrolig mye av dem, hehe. Men moro var det. Det som var litt kjipt var at jeg var så utrolig sliten og ødelagt fra jobbe uka på Xl at jeg faktisk ikke klarte å la være å legge meg til å sove kl 21 på fredags kvelden. :O Yes. Jeg følte litt at turen kanskje var litt bortkasta da, men når morgendagen atter engang dukket opp så viste det seg å faktisk være ganske lurt å legge seg tidlig kvelden før. Vi måtte jo ut av lugaren og båten kl 10. Vi sto å ventet på den dumme døra på båten i 40 min før de fant ut at vi kunne gå ut fra bildekket. Irriterende!!! Så husker jeg ikke så mye mer enn å bare sitte å tenke på å komme meg hjem.

Så kom jeg hjem, og da var det rett på jobb på Xl. Egentlig helt greit, for jeg var jo uthvilt, men av en eller annen grunn hadde jeg fått en migrene sendt rett fra helvette. Og jeg sto i baren i 3 etg... Dvs, musikken kom rett opp i ørene mine. Og det dundra bra, siden Babek nesten BARE spilte house, techno etc. Fy faen så tortur ass. Men jeg holdt ut, og var flink jente. Fikk tatt noen pauser på et par min en gang i blandt så jeg kunne gå og sette på plass hodet mitt :P

Så har vi Max da. Fortsatt ikke husrein. Men jobber med saken.

Jeg har fått gitt bort den ene katta også. Mayham. Til Håkon og typen tydeligvis. Det var litt weird.
Så da gjenstår det bare en kattunge igjen, og jeg har gitt bort alle jeg trenger.
Men, Carmen har føda ute. Jeg merket nå for litt siden at hun hadde fått mage igjen, og nå har hun føda ute. Hun kommer hjem for å spise, og neste gang hun gjør det så tenkte jeg på å følge etter henne litt sånn på avstand. Så får jeg se ann kattungene (tror det bare er en, men likevel) kan ikke la de bli igjen der ute. Muligens bli spist, drept eller rett og slett bli villkatter. Nei stakkar. Men jævlig pes for meg da. Endelig blitt kvitt kattene jeg ikke skal ha, så må jeg ta til meg ennå en. Jaja, er vel min egen feil når jeg ikke steriliserer henne (som om jeg noen sinne hadde fått råd til det - la oss skylde på alt for høye vet priser. ja det var lurt.)

Nei nå skriver jeg bare masse surr. Kjeder meg noe helt sykt. Sto opp altfor tidlig i dag. Pga noe vanlige plager, jeg begynner å bli dritt lei :P hehehe.

BAH!!!

Hva skal jeg gjøre i dag da tro? Skal jeg dra ut en tur på Henriks og Xl, eller skal jeg bli hjemme??? Finner ut av det sikkert.

Heart on the sleeve

Ja da var det på'an igjen da. Problemet nå er bare det at jeg er ennå mer redd for å åpne meg enn jeg var tidligere. Og det er ille. Ting skjedde, ord og setninger blei sagt. Ord som fikk meg til å føle meg utrolig dum og lurt. Så nå er jeg redd for å åpne følelsene mine og si de tre ordene igjen.
Misforstå meg rett. Ingenting blei sagt ut av slemhet, det var bare ærlighet, men det gjorde ikke mindre vondt av den grunn.

Vi har snakke om det, og vi har fikset det. Men jeg, jeg er nå ødelagt igjen. Har funnet ut, at i sånne situasjoner så ender jeg opp med et snev av PTSD. Og det går igjennom hodet mitt hele tiden. Alt som har blitt sagt, og dummhets følelsen jeg fikk. Og jeg blir lett traumatisert av sånn for tiden har jeg funnet ut. Er litt VEL sårbar for tiden kanskje.
Men ikke så rart med tanke på alt jeg har gått igjennom pga "kjærligheten"

Nå er jeg bare livredd igjen.
Og mistroende til fine ting som blir sagt.
Tør nesten ikke si fine ting tilbake i tilfelle det ikke var sant.

Ja jeg er teit, men nå kan jeg ikke noe for det, og det blir hardt arbeid å fikse det :(

Ekte kjærlighet skal ikke være sånn som det var her om dagen. Ikke i mine øyne.

Men jeg har fortsatt følelsene der. Ikke noe tvil om det. Men jeg tror det tryggeste er å lukke dem litt inne til jeg får sett ann situasjonen. Så jeg ikke går på en utrolig hard smell :S Igjen.

Det takler jeg ikke.

Visste det var for godt til å være sant.

BAH!!!!

Hjelp!!

I dag får jeg samboer.
Selv om vi har snakket mye om dette så klarer jeg ikke la være å tenke PANIKK!!
Er litt uvant å være i et seriøst forhold igjen.
Et forhold som faktisk er ekte denne gangen.
Det er LENGE siden det.

Gleder meg som en unge, men jeg får ikke puste likevel.
HJELP!!!
SKUMMELT!

Ok, men dette går bra.
Og det beste, venninna mi, Aina skal gi bort hunden sin
på 8 mnd. Og Steve hadde også lyst på hund, så da skal jeg høre med han om han vil ha Max.

Så da blir jeg samboer, med hund :O hahahaha

PANIKK.

Men jeg elsker deg da gutten min. Så dette ordner seg :D <3

Love

Ja, jeg er heftig forelsket :D
Og det skal sies er veldig skummelt.
Jeg har vel leitet, eller ventet blir det vel.
Var også påtide at NOEN klarte å få meg bort fra x'en.

Jeg og x'en tok jo opp kontakten igjen på bursdagen min.
Og det endte som det alltid gjør det.
Men for en uke siden i dag, kom jeg hjem fra Gol,
og fortalte han at jeg hadde fått meg type.
Han blei ikke videre blid, og rett og slett litt ufordragelig, men jeg klarte likevel ikke slutte å smile.

Jeg var sikker på at x'en hadde klart å ødelegge meg i forhold til andre menn.
Men nei da. Det har han faktisk ikke gjort :D
Jeg stoler helt og holdent på min Steve, og det kjennes så bra.
Er så deilig å ikke tenke på "hvem er han med, gjør han det han sier han skal eller knuller han noen bak ryggen min???"

Ferdig med mistanker og paranoia ang det.
Og det hadde jeg ALDRI trodd skulle skje.
X'en har brukt ganske mye tid på å overbevise meg om at jeg faktisk er ei psyko kjerring.
At jeg ikke er i stand til å gi noen noe pusterom, at jeg ødelegger dem med mistankene mine.
Men det viser seg at sannheten er en helt annen.
Det er HAN som lagde meg til det monsteret jeg var.

Kanskje ikke så rart når jeg finner ut av 4 nye jenter hver faens mnd. Den ene styggere enn den andre. Selvtillitten min blei knust helt til en ikke-eksisterende status.
At mannfolk er ærlige, nei det var ikke sjans i helvette at det kunne skje.
At noen var trofaste fantes bare i historiebøkene.

Men!!!
Nå er det over.

Nå har jeg Steve. Og Steve er alt jeg trenger.
Han har limt fast hjertet mitt fra de 10 000 knas det var i, og fullstendig helbredet meg.

Han er i Stavern nå. Vært borte siden søndagen. Men i morgen kommer han hjem :D
Og jeg gleder meg masse.

I morgen kommer han til meg, så drar vi til Sverige på torsdag med jobben hans.
Så flytter vi inn sammen 1 aug :D

Vi har allerede hele fremtiden kartet. Noe som såklart friker meg fullstendig ut :P hehe
Men er ganske deilig også. Han kommer til å fikse meg, og jeg kommer til å fikse han.

SKUMMELT :D :D :D

Min kjære <3

Jeg møtte den andre sjelen jeg
Hvem hadde trodd det?
Ikke meg.

Begynte å miste håpet om at det var en for meg der også.
Men plutselig sto han der, med en klarhet som hadde skremt hvem som helst.

Jeg advarte han jeg, om alle mine plager ang det motsatte kjønn.
Stoler ikke på dem, tror ikke en dritt de sier.
Var helt greit det, sa han. Hjelp!!!

Men, det rare. Etter bare èn dag... Jeg har for første gang på snart 4 år
kjent hvordan det føles å stole på noen helt og holdent igjen.
Hjelp!!!!

Er første gangen på lenge at jeg også har fått et håp om at jeg kanskje ikke
kommer til å være ensom og forlatt.

Første gangen jeg har fått et håp om at faktisk jeg også skal kunne få vite
hva ekte kjærlighet føles som.

Ekte!! Ikke bare late som ekte.

Nei denne beholder jeg altså. For alltid.

Han er så snill og god at det nesten er skremmende.

Han er dominant, og det må jeg si tenner meg maks.

Han er omtenksom og beskyttende. Og hvilken jente elsker ikke DET da?

Han vil faktisk at folk skal vite at han har dame og at det er meg.

Han har mulige uante krefter jeg har tenkt til å utforske.

Han er en hissigpropp, noe som bare viser at han er bestemt av seg.

Uff, det er såååå mye mer, men om jeg skriver noe mer om han nå så blir jeg bare gal.

For jeg er i Gol, og han er hjemme litt lengre sørøst.

Jeg sier bare, 40 dager og 40 netter SKJER IKKE!!! :P hihihi

Jada jada

Jeg skal skjerpe meg. Jeg veit han ikke er x'en, og sikkert langt i fra som x'en. Så jeg skal skjerpe inn skepsisen.

Jeg skal bli bedre, for deg.
Jeg skal være bra, for deg.

Jeg er din, og det er alt jeg trenger å være :D

Utrolig glad i deg gutten min, og jeg savner deg som jeg aldri har savnet noen før.

<3

Oj

Det hadde jeg ikke forventet. At jeg skulle falle for noen bare sånn helt plutselig. Men jeg er bra skeptisk og paranoid altså. Det må bare være noe som ikke stemmer her. NOE er det. I just know it. Men om dette er en spøk, så er det en umenneskelig spøk. Det er å gå over streken altså.

Dumpa plutselig inn på nettby'en hans også. "Jøss, er han her også" tenkte jeg da. Og jeg blei så klart glad for å se han, se bildet av han. (savner han så fælt) MEN!!!!!! Skulle virkelig ønske jeg ikke tittet videre rundt på profilen hans altså. :S IKKE bra.

Og pga alt styret med min "kjære" x. Ja.... Jeg stoler ikke lett på folk, og jeg ser etter mulige lurerier overalt. Ikke det at jeg leita, men det faller liksom naturlig. Det jeg fant passet meg utrolig dårlig. Hinsides...

Først og fremst så står det at han er singel. Ikke noe big deal, er jo ganske nytt, og det er ikke sånt man tenker på med det første. (Når man er kar :P ) Men så sjekket jeg vennelista hans. For å se om jeg kjente igjen noen ansikter. Noe jeg gjorde. Men greia her er det han har skrevet i vennebeskrivelsen om x'en sin............ OJ!!! Villig til å gjøre alt for å få henne tilbake ja?

Hmmmmmmmm....... Alt raste liksom sammen når jeg så det. Orker ikke sånt jeg altså. Føler jeg er for gammel til å konkurrere med ei på 17 år han tydeligvis har hatt, også store muligheter for at han fortsatt har sterke følelser for. Jeg blei MAKS usikker av det der :( Om hu skulle finne på å tenke at hun vil ha han tilbake, så er jeg veldig i faresonen for å bare bli dumpet på flekken.

Nei... Usikker nå ja. Orker ikke gå igjennom sånt.

Begynner lett å tenke "er jeg bare en brikke han bruker for å gjøre henne sjalu???"
Dette har gått utrolig fort liksom. Jeg kan love dere at dere ikke har sett noe så fort på film engang. Og jeg var for villig til å ofre hjertet mitt, igjen.

Men det er så mye rare ting som har foregått før jeg møtte han også. Som på en måte virker som det klargjorde meg til å møte han. Alt går så opp i opp. Men jeg klarer ikke la være å tenke om dette blir det beste, eller det værste. Vil ikke ha det værste jeg... Klarer ikke. Er ikke så lenge siden den forrige aller værste nesten tok livet av meg. Så skal det bli værre nå??? Det kommer jeg aldri til å overleve tror jeg. Ikke med psyken i god behold hvertfall.

NEEEEEEEEEEEEEIIIIII!!!!! Dette er ille. Livredd vøtt. Med tusenvis av tanker om at dette kan være noe bull. Jeg er helt for jævlig mistenksom nå altså... JÆVLIG!!

Men, jeg er glad i han da. Veldig også. Det er bare så vanskelig å løsslippe seg når man tror man blir kødda med :(

Sørlands idyllen

Da var sørlands ferien over for denne gang. Men jeg kommer nok til å reise nedover igjen om ikke lenge. Det var fantastisk morsomt. Og jeg fikk se Slipknot for første gang *sikle*
Var faktisk utrolig artig å sove i telt igjen også. Må absolutt begynne å campe litt mer. Det er så laget for meg :D (med unntak av alle ekle insekter som absolutt må følge etter meg, ÆSJ)

Neste ferie blir om noen dager. Da reiser jeg til Gol for å være der med Nica min :D
Da blir det Hallingmarken <3

Legger ut masse bilder etter ferien er omme. Når jeg ikke har noe å finne på :P hehehe.

Imorgen skal jeg sitte hår modell, så da blir jeg kortere og blondere igjen. Kan bli gøy. Har ikke sett meg selv som ekte blond på mange mange år :P gleder meg litt. Og i september så kjøper jeg blonde hairextensions på 60 cm. så da blir jeg bærte vøtt :P hahahahaha blir intr

Så på onsdag skal jeg ned og besøke Aina. Da skal vi ha vår egen liten sommer idyll hos henne. På sjøen med båten, bikinien, fiskestanga og pilsen :D Gleder meg skikkelig

Onsdags kvelden avlsutter jeg på Henriks, så torsdag er det Gol :D

save the last dance for me

You can dance-every dance with the guy
Who gives you the eye,let him hold you tight
You can smile-every smile for the man
Who held your hand neath the pale moon light
But don't forget who's takin' you home
And in whose arms you're gonna be
So darlin' save the last dance for me

Oh I know that the music's fine
Like sparklin' wine,go and have your fun
Laugh and sing,but while we're apart
Don't give your heart to anyone
But don't forget who's takin' you home
And in whose arms you're gonna be
So darlin' save the last dance for me

Baby don't you know I love you so
Can't you feel it when we touch
I will never never let you go
I love you oh so much

You can dance,go and carry on
Till the night is gone
And it's time to go
If he asks if you're all alone
Can he walk you home,you must tell him no
'Cause don't forget who's taking you home
And in whose arms you're gonna be
Save the last dance for me

'Cause don't forget who's taking you home
And in whose arms you're gonna be
So darling,save the last dance for me
Save the last dance for me
Save the last dance for me.

Sønnen min

Sønnen min er det beste som har skjedd meg noen sinne :D

Han er født 09.11.04 skorpion
Han hadde blå blå øyne med lyyyst hår.

Var 51 cm og veide 3410 kg (Om jeg husker helt rett) og han blei født kl 11.59 etter 16 timers fødsel.

Folk trodde han hadde rødt hår i noen mnd, fordi pigmentene hadde blit farget av fostervannet. Men han blei altså blond, (jeg blei født blond selv, så det forklarer litt med tanke på at hverken jeg eller faren er blonde)

Etterhvert som han har blitt eldre, så har jeg lagt merke til at øynene hans forandrer seg etter humør. Han har blå øyne noen ganger, så grå og så grønne. Han er nydelig uansett. Men jeg er litt nysgjerrig på hvor han har fått disse øynene sine fra. Jeg har jo mørk brune og faren har noe jeg kaller dyrisk grønne. Men Adrian har knall blå eller grå. De bare lyser til tider <3 onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiPB7F2j7rbKVXWFm-dxNXldNDJkZhIitHT9D0Iemv6yyKH_8E99zZPQ2YwN_5WPbNASPAOlS32hNPOf_BfSnlYJw5YNxNA6Dg0Om-BsrBRKjeyY5aG3UP4mx2dbHdRSm3ESDwTm0R_zDgQ/s1600-h/DSC00876.JPG">

Han er en fryd å være rundt og han elsker å lære meg nye ting. For tiden er han veldig opptatt av naturen og fugler. Han kan kjenne igjen over 10 arter norske fugler. Han kunne hele alfabetet og telle til 20 før han var 3 år. Har bestemt meg for å la han gå på Steinerskolen når han blir gammel nok (tiden flyr). Han er det beste, mest empatiske lille menneske jeg har vært borti, og han kom fra meg :D Skal jo ikke glemme å si at han har noen av faktene i munnen etter pappan sin. Og man kan se på Halvsøstra til Adrian at de to er ganske like. Så det er klart han ligner på pappan sin litt og. (MEN MEST MEG!!) hehehe Noe mer stolt mamma skal du få lete lenge etter. Bildene er fra når han var to år og noen fra nå i mai.

Idyll

Du sitter på brygga i solnedgangen.
Dere har fisket og badet hele dagen.

Du fyrer opp grillen
Kikker bort til henne og smiler

Gode gamle sommer sanger på mp3 spilleren
Dere sitter alle og synger med

Solnedgangen får øynene hennes til å skinne
Du syns hun er vakker og kysser henne

Sommerkveld med noen som er glad i deg
Det er dèt som er sommer idyll

Til alle par der ute
fra meg. :)

My confession

Er herved slettet :D

Bare noe svada jeg tenker på for øyeblikket.

Ja da sitter jeg her med musikken min på repeat. Kall det en ny besettelse. Fra han til meg :P Hehe

I think you can do much better than me
After all the lies that I made you believe
Guilt kicks in and I start to see
The edge of the bed
Where your nightgown used to be
I told myself I won’t miss you
But I remember
What it feels like beside you
I really miss your hair in my face
And the way your innocence tastes
And I think you should know this
You deserve much better than me

Fine sangen <3

Men uansett da...


Ferie snart. Drar med fiskestanga, festivalbilletten, Nica og telt nedover til Sørlandet. <3
Om 9 dager reiser vi nedover. Hove here we come :D Kommer til å savne noen folk her oppe, men shit au. JÆVLIG masse folk der nede også :P 2 uker er da ingenting. Har vært her konstant i en stund nå, så hvorfor ikke unne seg litt sørlands folk med kr.sands dialekt. Hehehe, beste!!

Er jeg riktig heldig så kommer jeg tilbake med litt kortere og sundere hår. Så kommer augustlønnen og håret blir lengre med et par 100 extensions :D Tenkte å lysne det litt til når jeg kommer tilbake også. Skader vel ikke å være blond litt? Ikke platina såklart, men lys liksom.

OH OH OH fritt for å bli drit brun mens vi er på sørlandet!!! Skal bli så brun at kreft blir en bekymring :P Er dritt lei av å gå rundt å se ut som et lik!! Haha

Gleder meg :D

Rykter og vennskap

Siden jeg var inne på rykter i innlegget under her, så tenkte jeg å ta en liten rant om det det.
Eller som en kompis av meg kaller det, "jungeltelegrafen".
Det ligger jo en del i det. En fjær og ti høns og alt det der.
Det ryktet under her har sikkert kommet til live fordi vi har lekesloss eller noe. Noen har plukket det opp og gjenfortalt et koslig minne til noe som har blitt et forferdelig ekkelt rykte.
Noen kan også bare ha ivret etter oppmerksomhet, noe man da gjerne får om man har noe intr å fortelle om.

Hvorfor det er sånn, det veit jeg ikke. Jeg personlig hører lite på rykter.
Eller altså, jeg hører jo en del, men jeg tar det ikke så mye inn til meg. En klype salt er et fint ordspråk til rykter.
Om jeg hører noe ille, så spør jeg heller personene det handler om, om det stemmer. Jeg er for gammel til å basere et vennskap eller et forhold på rykter.
" Du burde ikke henge noe særlig med hu, for hu er klin psyko gal" "Jasså, er hun det? Uff så utrolig synd for henne da"
Så driter jeg i det jeg har hørt, og venter til jeg har blitt kjent med henne på egen hånd.

Jeg stoler ikke på folk sånn uten videre. Hverken venner eller bekjente. Og minst av alt ukjente. Men jeg gir de fleste en sjanse uansett.
En sjanse til å vise hvor lojale de er, hvor ærlige de er.
Jeg kan være venner med ilojale mennesker også, for så lenge jeg veit hvor jeg har dem, så er det opp til meg selv å lage et feste for vennskapet. Folk er som de er, og det er ikke noe man kan gjøre for å hjelpe dem se det selv, eller forandre på det. Man kan såklart fortelle at sånn og sånn er uakseptabelt, men kommer man egentlig så langt med det når de fleste ikke har så god selvinnsikt da?

Nope. Så hvorfor prøve? Aksepter heller hvordan de er som person, og gjør opp en mening utifra det om du vil ha kontakt og et vennskap eller ikke. Noen personligheter kræsjer jo fullstendig så klart. Selv kan jeg ikke henge med over-prippene mennesker. Eller folk som er utrolig opptatt av hva andre mener om dem. For jeg gir som regel faen i sånt, og jeg oppfører meg deretter også.
Har en veldig spesiel egenskap... Drite meg ut. Hehe. Men jeg syns det er greit.
Jeg får hvertfall utagert på den måten.
Jeg føler selv at det er viktig for meg å kunne være meg selv.
Jeg vil ikke bli til noen andre for at de jeg henger med skal gidde å henge med meg.

Så isteden henger jeg med de som er som meg. Litt thrillseekers for å si det sånn. Og viktigst av alt, så lenge de aksepterer meg for den jeg er, så er vi all good!!

Jeg syns virkelig synd på folk som baserer livene sine på hva andre sier om andre. De går glipp av så mange fantastiske mennesker.
Man burde finne på andre ting enn å slenge ut med faktaløse rykter om folk.

Om det er misunnelse
sjalusi
fritidsproblemer
oppmerksomhets issues

Bare gi faen i det. La folk få være den de er uten at akkurat du skal fucke ting oppunder.

Juling???

Til alle dere som går rundt å forteller folk at jeg har fått juling av x'en mens vi var sammen. Er dere seriøse? Hvor faen har dere fått dette fra? Uansett, skjerp dere, det stemmer IKKE!!! Sånt piss skal hverken jeg eller han ha på seg. Folk som kjenner oss veit jævlig godt at jeg ikke er en person som finner meg i at damer får juling av menn, og han hadde blitt anmeldt på flekken.

Så til dere som liksom er så sinte og forbanna på han pga dette... eehh??? Har dere noe med dette da`? Om han hadde banket meg, så hadde ikke dere hatt en dritt med vår business å gjøre uansett, med mindre jeg hadde spurt dere om dere kunne gjøre noe. Og sånt gjør jeg bare ikke. Fikser ting selv, og er fullstendig kapabel til å stå på egene bein. Det inkluderer også juling av who ever. Om ikke, så ber jeg EN person om hjelp, og ikke fler. FEIGT ass!!!

Man går ikke flere på en person. Det er så fantastisk LITE mannlig. Eier ikke respekt for sånne mennesker i det hele tatt. LOOSERS!!!

Men for å oppsumere. NEI jeg har ikke fått juling av x'en min. Herregud ass.

Drømmen jeg hadde i natt

(Meg sommeren 2007)

Drømmen min i natt var ganske spesiell altså. For det er så utrolig rart at jeg skulle drømme om noe sånt, eller personen som var med, sånn i det hele tatt. MEEEEN, drømt er drømt, og det er da ikke noe jeg kan styre selv. Hehe.
Det begynte hvertfall med X'en. Vi krangla, eller jeg var sur på han, og ville ikke snakke med han. Så prøvde han veldig hardt å få meg til å le noe han er veldig flink til, så det er klart det funka. Han kjørte rundt på crosseren sin, og jeg ville også. Mens jeg kjørte litt rundt så hadde han gått for å prøve den jeg hadde, men det var en moped, så det var liksom ikke LITT det samme engang :P Såeh.
Plutselig spurte jeg han om hvorfor han hadde solgt slangen til x'en sin. Han nekter jo for det. Så jeg bestemte meg for at vi skulle dra og besøke henne, for at jeg kunne bevise at han jugde. Men når vi kom dit, så hadde hun plutselig en snok lignende sak. Og slangen jeg snakke rom er en boa. Jeg fikk altså ikke bevist at han jugde. Men mens hu snakka med ei venninne og var litt opptatt av datteren sin, så gikk jeg for å kikke etter hva x'en min gjorde. Han gikk igjennom lommeboka hennes og la hennes penger oppi min lommebok. !!! Ass!!! Noe som var jævlig surt, for hun hadde så vidt jeg visste ikke noe god råd selv. Men jeg ville jo ikke sladre på x'en min heller. Så Syklet vi av en eller annen grunn. Hahaha :P
Ja det var drømmen, skikkelig teit I know. kan ikke skjønne hvorfor jeg skulle drømme om noe sånt.

Musikk

Hva er vel bedre enn å sitte i stua si, i god stolen eller god sofan og bare høre på sine favoritter? Ikke mye, det kan jeg si med en gang! Jeg må si det er helt fantastisk. Ha på musikken så høyt at det akkurat ikke er ubehagelig.

Favorittene mine består av:

Clint Mansell - Lux Aeterna
Beethoven - Moonlight sonata
Muse - feeling good
RAMP - Easily ignored
UB40 - Can't help falling in love with you og Red red wine
Billy Talent - Falling leaves
Apocalyptica - I don't care og I'm not jesus
Blue October - Hate me og Ugly side
Hinder - Better than me
OnklP - Noia
Pink - So what
Rednex - wish you were here
Stone sour - Made of scars
Offspring - Want you bad
Eminem - We made you
Div med Aretha Franklin
Beach boys - Kokomo
The temptations - sugar pie honeybunch
he shirelles - please Mr postman
Div med Three days grace
Div med Slipknot
Div med Mudvayne
Div med Nomy
Div med Dope
Div med Avenged sevenfold
Div med Bullet for my valentine
Div med All that remains
Div av KoRn
Div av System of a down
Div av Foo fighters
Div av Queens of a stone age
Div andre jeg sikkert har glemt å legge i lista, hehe.

Det var da mine absolutt favoritter. Hører jo på ganske masse annet også såklart. Men dette var liksom crème de la crème.
Er skikkelig fan av klassisk musikk. Så har dere noen gode tips så bare kommenter. Mest glad i piano og fiolin, men kan høre på andre også. Hehe. Annen musikk som også kan være utrolig bra er jo trance, house versjoner av klassisk musikk. Men da er det viktig at det klassiske ikke blir overkjørt av det nye.

Er også stoooooor fan av humor musikk. Musikken til Tenacious D f.eks. Utrolig artig :D

Nei nå skal jeg slappe av litt og kose meg med musikken min <3

Mine piercinger

Mine piercinger
Bilde nr 1.
Her er en surface, Anti eyebrow.
Bilde nr 2.
De fine fine surface piercingene mine på brøstkassa. Korset er ikke noe å bry seg om. Fikk kjedet av han jeg kalte min kjære på den tiden.
Bilde nr 3.
De jeg har i ansiktet nå. Labrett, medusa og utvidet tunge.

Har såklart hatt flere og har flere i meg, men jeg tror ikke det er så lurt å legge ut såppas private bilder her. Men har også hatt x antall i øra, har hatt en i nesa, øyenbrynet og navelen som jeg tok ut når jeg var gravid. Blir nok flere av de også. Surface tenker jeg.

Mine tatoveringer

Her er da mine tattoos.
Bilde nr 1.
Denne fikk jeg i bursdagsgave på min 20 års dag av en kompis. Jeg har tegnet den selv, og den står for beskyttelse av guddinnen. Sirkelen med de to mnd er guddinne tegnet og pentagrammet står for beskyttelse. Den ser skeiv ut pga bildet og ryggstilling.
Bilde nr 2.
Asiatisk drage. Denne er som du kan se langt ifra ferdig. Satt i 3 timer for bare det su ser og tilslutt gikk kroppen min inn i sjokk og ville ikke slutte å riste. Så da ga vi oss. Blir ferdig i år. Denne skal skyggelegges og flammene skal være røde.
Bilde nr 3.
Tattooen til venstre tok jeg i kr.sand. Den skal dekkes over, for jeg ser ikke poenget med den sånn egentlig. Betyr ikke noe for meg, og er egentlig bare skribl.
Tattooen til høyre står for X'en min. Den tok jeg i 2007 når jeg gikk fra å være nesten forlovet med han, til elskerinne, for han fikk seg plutselig ny dame, hehe. Er tribal hjerte som er knust med noe som ser ut som et lyn.
Bilde nr 4.
Det kinesiske tegnet er min første tattoo, og den betyr katt. Ja jeg har sjekka så ja jeg er sikker ;) Under er da sønnen min sitt navn, Adrian og stjernetegnet hans, skorpion.
Bilde nr 5.
Dette er da tweety som død og med attitude. Hehe. Er en vennskapstattoo jeg har med bestisen min, Nica.
Bilde nr 6.
Ankh, kors, hjerte med trekant sammenspunnet, og tegnet for tyren. Ja og stjerner. Denne skal fikses på av Hanna, for det var ei annen venninne av meg som tok det du ser, og hun er jo helt nybegynner ;) så jeg vil at Hanna skal fikse.
Bilde nr 7.
Der har vi den tasmanske djevel som tar seg en pils. Denne fikk jeg i bursdagsgave av Kristin, så derfor syns jeg det var greit å finne noe som representerer henne. Og hun ER en tasmansk djevel ;) Under den har vi Foamy. Youtube Foamy og se hva du finner. Hehe, hysterisk bra. Den armen skal være full av tegneseriefigurer, så passer bra.

Apoteket

Jeg har vært sjuk et par uker nå, og dro egentlig ikke til legen før for et par dager siden. Fikk resept og dro til apoteket dagen etter. Jeg trekker en kølapp og ser at det er 11 stk før meg. 11 STK ASS!!! Det er utrolig mange når det er apoteket det er snakk om, for fy faen folk bruker tia si der. Jeg går og setter meg i en av stolen som står der, og ser at i de andre stolene så sitter det kun eldre. De kikker på meg som om jeg hadde stjålet kamferdropsen dems. Så jeg begynte å tenke, hva stirret de sånn for? Var det piercingene mine? Eller kanskje tatoveringene mine... Nei da. Jeg kom frem til at de stirret fordi jeg som er så ung satte meg på plassen de tror er forbeholdt dem. Misforstå meg rett, hadde en av de eldre kommet og sett ut som var i ubehag, så hadde jeg reist meg opp og spurt om h*n ville sitte. Jeg er jo ikke urettferdig heller.

Men saken er... Selv om jeg er ung, så kan jeg være i smerte fordet. Grunnen til at jeg satte meg ned var jo fordi jeg holdt på å besvime. Kjente kroppen blei dritvarm, og pusten blei hardere. Svetten pippla frem i panna og synet begynte å gå rundt. Og det mener jeg de må kunne forstå. Igjen, hadde reist meg om en eldre hadde trengt det. Er jo tross alt bedre om jeg går i bakken enn en av dem, men seriøst, det var jo ingen der som så ut til å trenge plassen. Så skal jeg liksom bare stå der til jeg svimer av mens en stol er ledig? No I don't think so!

Så har vi de som jobber på apoteket. Jeg satt jo der i stolen min jeg da, Nils :P (intern) Og ventet på min tur. Så hører jeg ei dame bak rekkene med ting snakke skikkelig høyt. Så jeg snur meg litt og ser. Og jo da. Der står hun med en rimelig rød kunde. Man kan ikke jobbe på apotek om man ikke klarer å styre volumet på stemmen sin. " CANESTEN JA, SOPPINNFEKSJON JA, DET STÅR DER BORTE PÅ INTIM HYGIENE -RADEN" hahahaha. "HAR DU HEMROIDER JA. JA DA VILLE JEG NOK BRUKT EN AV HEMROIDE SALVENE STÅENDE DER BORTE" Ha haha, jeg hadde bare dødd hadde det vært meg ass. Klart det er det mest normale i verden, men man vil da ikke at ukjente folk i området du bor i skal vite at akkurat nå har du div ufine plager.

Om jeg noen gang får noen kvinnelige plager, så skal jeg finne det selv!!! :P hahaha. "CANESTEN?? NEI DA BURDE DU HELLER KJØPE DEN BILLIGERE VARIANTEN, DEN ER LIKE EFFEKTIV MOT SOPPINNFEKSJON SOM CANESTEN!!!" Hadde ikke dèt vært typisk :D hehe

Savn

Jeg savner noen å være glad i
selv om jeg er glad i deg

Jeg savner noen å kose med
selv om jeg koser med deg

Jeg savner noen å ha det gøy med
selv om jeg har det gøy med deg

Jeg savner noen å ta på
selv om jeg tar på deg

Jeg savner ikke å være kjæresten din
for du gir meg mer glede nå, som min venn

enn du noen sinne gjorde som min kjæreste

Nica min og meg

Nica min og meg.
Nica er min store kjærlighet, den personen jeg stoler mest på i hele verden.
Nica er bare snill og god, og vi er oss to. <3 Nica har vært bestisen min i halvannet år nå. Vi opprettet et bånd takket våre våre "kjære" X'er. Merkelig nok så hadde vi funnet en hver. Den ene mer enn den andre, hehe. Når vi er ute i gatene, hvor som helst. Så tror alle vi er kjærester. "Jah!" sier Nica da. For de skal få lov til å tro det så mye de vil. Samma for oss hva folk tror. For det er DE det er synd på om de ikke har en kompis eller venninne de kan ha det sånn med. Nei, vi er ikke shæshter,

vi er noe bedre. Soulmates.

SØRLANDET, HERE WE COME!!!! <3

Dyrene

Dyrene jeg husker å ha hatt. Vil ikke være foruten. En hund eller en katt, ja tilogmed reptiler kysser jeg på truten. Å være dyreelsker er ikke alltid lett. Man vil jo gjerne ha dem alle. Jeg må jo passe på at de alle er mett. Og så skal de alle lalle.

He he, nei det er ikke så lett når man vil ha alt på en gang. Man må jo ha plass, tid, penger og ikke minst energi. Skaffet meg en Nydelig Hund i 2007. Mimmi het hun, og var en renraset Sibirian Husky. Hadde prøvd å skaffe meg hund i 9 mnd husker jeg. Så når jeg endelig kunne hente Mimmi, så var jeg jo overlykkelig. Jeg og han jeg var sammen med på den tiden dro opp til Bamle og hentet henne. Jeg husker hun så så liten og pjusk ut. Fikk beskjed om at hun var 1 år gammel. Hun var så litta iforhold til alle andre Huskyene som var der, og det var klart at hun var litt utenfor. Det fikk meg til å ville ha henne ennå mer. Outkast meets outkast. Tok henne med meg hjem, og satt med henne mesteparten av tia. Hun var jo så redd stakkar. Livredd. Fikk ikke lov til å ha henne med meg inn. Husierene var ikke så glad i dyr som jeg var tydeligvis. Men hun var en utehund likevel, så det ordnet seg. Det regnet noe helt forferdelig en kveld. Og jeg kikket ut av viunduet. Der sto Mimmi og prøvde å holde seg tørr under vinduet. Noe jeg syns var merkelig, for hun kunne jo bare gått opp på oppgangen. Der var det Kjempe lunt og det sto en sofa der. Men nei... Det ville hun ikke. Så jeg tok henne med inn. La et teppe på gulvet og fortalte henne at hun kunne ligge der. Hun var tydelig ikke vant til å være inne i noe hus. Hun oppførte seg som om hun gjorde noe hun ikke fikk lov til, og lå heeelt stille på teppet i et par timer.

Siden hun var så ukomfertabel der inne, så satte jeg henne ut igjen, men viste henne at hun kunne ligge i sommerstua. Og det gjorde hun.
Vel, det som blei vanskelig etterhvert var jo at hunden skulle jo ha flere timers hard trening hver dag, og det hadde jeg ikke tid eller energi til. Jeg tok henne med på skogstur sammen med Adrian, men det var aldri nok for henne. Kjæresten min tok henne med på lange sykleturer et par ganger, men det var jo ikke hans ansvar, og han hadde nok av andre ting å gjøre. Som jeg ikke skal gå videre inn på. Men ingen av oss hadde tid. Tils slutt blei hun så rastløs at hun ikke var noe morsom å være rundt. Hun bare hoppet og løp rundt meg som om hun hadde maur i rompa.

Så, det beste for henne var om jeg solgte henne til noen andre. Og jeg har alrdi vært så lei meg for et dyr som jeg var da. Når de hentet henne, så kikket hun på meg med såre øyne, og var tydelig livredd for å være med dem. Hun trodde sikkert at jeg ikke ville ha henne heller. Akkurat som de forrige eierene hennes. Men det stemmer ikke. Hun hadde det ikke noe godt hos meg. Jeg fikk ikke gitt henne alt hun trenger, og det var ikke lett å måtte innse det. Jeg Måtte gjøre det som var det beste for henne. Og det var ikke hos meg.

Er vanskelig å tenke på alle dyrene jeg har hatt oppover altså. Er så trist at jeg ikke har dem lenger.

Har hatt en haug med rotter. 14 stk tilsammen tror jeg. Men den ene blei slangefòr. Hvorfor? Jo den gjorde noe den ikke skulle. Det var en stk OND rotte ass. Men en dag gjorde den det fatale med å Bite sønnen min. Så, da var min grense nådd. Og den døde jo ikke forgjeves. Nature of life :)
Rambo het den fineste snilleste rotta jeg noen gang har hatt. Han sov sammen med meg i senga mi helt fra han var bebis. Han kom løpende når jeg ropte på han. Satt på skulderen min overalt hvor jeg gikk. Koste seg nede i genseren min. Han var bare fantastisk. Men en dag, når jeg bodde i hønefoss, så hørte jeg noe rart med pustingen hans. Løp opp til vet'en, og fikk beskjed om at han har lungebetennelse. Han kom til å dø, for det hadde blitt for mye væske i lungene til at de kunne gjøre noe. En uke senere fikk han skikkelig problemer med å puste. Han gikk febrilsk rundt og var veldig redd. Jeg satte meg i senga mi sammen med han, la hendene på madrassen, og han gikk opp i hendene mine, la seg ned mens jeg klappet på han. Og så døde han.
DA gråt jeg hardt og lenge da. Det var virkelig Den Beste Rotta I Hele Verden!

Så har vi Kattene.
Nemo, Tigergutt, Castor, Børre, Carmen, Noia-Bollepus, Mayham og nå Snøballen + div kattunger.

Nemo (huskatt) og Tigergutt (skibskatt) fikk jeg som kattunger. Så fikk jeg Castor, en fin fin siameser pus. Tigergutt blei drept av en psyko kar i Åmot for et par år siden. Castor blei skikkelig sjuk, og måtte bli avlivet. Nemo koser seg for tiden hjemme hos min x, og der skal han bli. Resten av kattene har jeg fortsatt.

Reptilene.
Har hatt et par geckoer som bodde hos meg sammen med kjæresten min og to slanger. Boa og Tigerpyton. Så har jeg hatt en boa frøken som jeg delte ansvar med med ei venninne. Og flere skal det bli :)

(iguanen på bildet er ikke min, og har aldri vært det.)

En sjel blant alle andre,
en sår sjel som alene må vandre.
Sjelen er ung men eldes for fort.
Den frykter å bli en sjel så sort.

Sjelen føler seg langt fra ferdig.
Den trenger å finne en annen, en verdig.
Sjelen er redd for å bli lurt atter en gang.
Det er mange der ute med den sykeste trang.

En trang til å såre, en trang til å knuse.
En trang til å dra av sjelens truse.
Med søte ord kommer bitre løgner frem.
Sjelen ligger voldtatt av svikets dødlige klem.

I månedsvis syntes den synd på seg selv.
Mistet troen på kjærlighet og svevde i Hell.
Men en kveld fikk sjelen et håpefult blikk,
en annen sjel ga kjærlighetens stikk.

Det var nok ikke villig eller ei slik ment,
men sjelen fikk igjen sitt hjerte helt rent.
Nå er sjelen klar til å finne den ekte kjærlighet,
den største noen sinne, inkludert ærlighet

Kanskje den leter etter akkurat deg?
Vel....
Alt jeg vet for sikkert er, sjelen......

........ Den er meg.

Kjærlighet

Hvorfor skal kjærlighet være så utrolig kompliserte greier?
Jeg forstår meg ikke på noe som har med det å gjøre i det hele tatt.
Det virker jo som om mennesker mister helt fatningen, når de kommer ovenfor noe som kan ligne på kjærlige følelser ovenfor et annet menneske.
Dating er jo ille nok i seg selv. Det er ukomfertabelt, og skremmende som bare det.
Man sitter der, to stk og er livredd for å si eller gjøre noe feil. I alle dager, hvor er dèt koslig hen da?
Klart, man føler seg sikkert bedre litt utti daten, men da kommer et nytt lyn nedslag.... Nye tanker om andre problemer som kan oppstå. Og man sitter alltid, uansett hva folk sier, så sitter man der og tenker "liker h*n meg, eller gjør h*n ikke?" Og hva gjør man om DU ikke likker vedkommende på den måten?
Hvordan sier man sånt? Personlig er jeg helt FOR klar tale! Men det er visst bare om jeg selv sitter på den enden hvor jeg lurer på om h*n liker meg.
Jeg er ikke fan av å måtte si til noen at de ikke er min type. Eller hva annet som måtte være grunnlaget for å "bare ville være venner"
For det kan være mye mer enn vi aner altså.

Jeg skjønner jo at det er vanskelig å si noe sånt til en person som man tror kan like en. Men må man så må man. Er faktisk MYE værre å sitte å lure på hva som skjer. Det værste man kan gjøre er å ignorere noen etterpå. Det gjelder ikke bare etter en date, nei det gjelder hva som helst. En forklaring, en enkel forklaring er faktisk ikke for mye å be om. Eller hva? Det trenger ikke være så gjennomtenkt eller dypt. Så lenge man ikke kommer med klisjè linjer som - "det er ikke deg det er meg" så er det egentlig helt greit uansett hva du kommer med. Så lenge det ikke er med mening å rett og slett være slem eller sårende.

Så har vi den utrolig idiotiske følelsen, FORELSKELSE.
UFF!!
Har så mye å si om den at jeg ikke veit hvor jeg skal begynne engang.
Jeg har funnet ut at det er utrolig mange som forvirrer Betatthet, Lyst og Beundring med forelskelse.
Enten det er du selv som har disse følelsene, eller om du er den som er målet for dem.
Jeg har noen hærlige mennesker rundt meg, men noen av dem har nok det jeg ser på som lett for å bli betatt eller lysten. Og av en eller annen grunn så kaller de det forelsket....
Det har fått meg til å tenke veldig mye. Og rett og slett lure.

For om det er èn ting jeg veit om forelskelse, så er det at det går ikke over så fort man treffer en annen kjekk/søt kar/jente. Og ikke kommer den som et lys fra klar himmel heller. Ikke på meg hvertfall. Jeg har faktisk klart å være forelsket i et par mnd før jeg var klar over det selv. Alle rundt meg visste det veldig godt, og jeg var tydeligvis den siste som fikk vite det. Hehe...

Forelskelse kan være en ganske deilig følelse. Spesielt om den er i begynnerfasen. Selv om den ikke blir gjengitt, så er den fantastisk. Jeg hadde faktisk aldri trodd jeg skulle bli forelsket igjen jeg. Pga alt med x'en og sånt. Noen av dere vet hva jeg snakker om, og jeg skal komme litt inn på det etterpå....
Men det var sikkert derfor det var så deilig for meg å være forelsket også. For det var så lenge siden, og det var et lys av håp der for meg og kjærlighetslivet mitt ennå. Det fantes ikke noe bedre enn å snakke med denne personen det handlet om. Det var ikke noe som var mer deilig enn å kunne se og møte personen. Ta på, tulle med, flørte med... Det var rett og slett det beste. Det var ikke viktig at han ikke hadde noe i nærheten av de samme følelsene, for jeg var vel strengt tatt ikke klar for noe forhold heller. Og det er klart det stikker, men seriøst, det var godt med den stikkingen. En god stikking, hehe. For det åpnet en del av meg som jeg trodde var dødt.

MEN!!! Hadde forelskelsen blitt dypere. Som den så ofte blir for så mange der ute i verden. Ja da er nok ikke forelskelse noe man har lyst til å oppleve sånn med det første igjen. Synd at det er sånn egentlig.

Så har vi Forhold.... Jeg veit ikke helt hva jeg mener om forhold. Jeg har ikke hatt noe bra forhold bak meg. Kan ikke si jeg har vært heldigst når det kommer til kjærlighet. Faller jo bare for typ "bad guys", og det skal jeg si deg. Det kommer godt tilbake for å bite meg i ræva ja :P
Når man går inn i et forhold, så kan det sammenlignes med å legge hjertet og sjelen din på panna så alle kan se. Man deler de mest intime detaljer av deg selv og livet ditt med partneren din. Og man forventer aldri at det kan være noe fare for å "miste" det. For man er jo så hodestups forelsket, og så utrolig glad i denne personen.
Men det vi alle burde tenke litt mer etter FØR man går inn i et forhold... Er begge klar for det? Er dere begge villige til å ofre like mye av den dere er, av personligheten deres, av hobbiene deres, av livene deres??? Har dere kapasitet til å legge til side baggasje, ego og de dårligste sidene ved dere over lengre tid. For face it, det er ikke noe som heter å finne noen som tålererer alt dere faktisk er. I begynnelsen så gjør de kanskje det. Men til syvende og sist så ender det opp med at dere plutselig har ofret mer enn dere var blitt enige om. 2-3 år utti forholdet så ser dere kansje ting på en annen måte. Kanskje finner dere ut at partneren ikke er den h*n utga seg for å være.

Løgner, svik, utroskap, om de er store eller små, de kommer til å forekomme. Jeg er ganske sikker på at 90% av verdens befolkning, som er eller har vært eller kommer til å komme i et forhold er løgnere, svikere eller utro. Eller kanskje alle tre. Vi er et fåtall mennesker som ikke klarer, ikke ser grunn til det og ikke er intr i sånne ting. Jeg sier vi for jeg er en av disse få. Sier ikke at jeg er bedre enn alle andre, for all del... Sier bare at jeg faktisk er i ute av stand til å være utro mot noen jeg er forelsket i, er i et forhold med, er glad i. Sånt får jeg ikke til. Og tro meg jeg har prøvd, men når det kommer til stykket, uansett hva han hadde gjort mot meg, så bare klarte jeg ikke. Så lenge vi var sammen, så var jeg hans. Desverre... Sier ikke at jeg aldri har vært utro. Vi har da alle vært unge og dumme. Men utroskap etter en alder av 20, har altså ikke forekommet hos meg. Av meg... Vel og merke.

Jeg veit ikke hva alles erfaring med dette er, men jeg er forbanna dritt lei det. Jeg gidder ikke... Jeg har akeptert at det er sånn. At de fleste er svake, evt syke, hva slags grunn de nå måtte ha for å være utro mot noen de påstår de elsker, men det betyr ikke at jeg trenger å finne meg i det av det som liksom skal være min bedre halvdel. NEI TAKK!!!
Jeg har hatt 3 alvorlige, seriøse forhold i hele mitt liv... Og alle tre var utro. ALLE!!! Men den siste var værst, og det er nok han som har skada meg mer enn noen andre. Våg dere å komme med den dumme "da er det vel hun det er noe galt med om alle var utro"... Ja hvis det var galt å gi alt av meg selv, så ja, da var det vel meg det var noe galt med. Altså, jeg tar ikke de to første så alvorlig, for jeg var vel 17 - 19 med han første... og han andre varte vel egentlig ikke så altfor lenge. (kan ikke være sammen med punk diggere av noen fotballelskere tydeligvis, hehe) Men han siste... Over 3 år av mitt liv kastet jeg bort på han. Og over tre år var han utro mot meg. Fra dag èn altså... Utrolig sårt, men jeg skal ikke gå inn i detaljer. La meg bare si til dere utro folk der ute, det er sykt smertefult å finne ut av sånt. Dere kan juge alt dere vil om det, men vi finner alltid ut av det. Sannheten har en tendens til å dukke opp uansett.

At et menneske kan knuse et annet som et innsekt, det hadde jeg aldri trodd var mulig. Men jo, så stor makt har altså kjærligheten over oss. Kjærlighet gjør blind?? YOU BET!!!

Så nei, jeg er nok ikke klar for noe forhold. Ikke om en liten stund. Jeg klarer fint å være glad i noen, elske noen av hele mitt hjerte, men ber du meg stole på h*n??? Det tror jeg nok ikke jeg kan klare akkurat nå. Jeg ser meg selv ha FOR mye baggasje til å kunne være i et forhold.

Så hipphurra for knullevenner!!! :D Eller ennå bedre, et åpent forhold :O oh yes I went there... Jeg beklager, men jeg gidder ikke være alene bare fordi jeg ikke klarer å stole på folka. Da er det bedre å ha et åpent forhold, så man veit hva man går til. Er såklart viktig med forhåndsregler, men tenke seg... da er det ikke noe skuffelser eller svik. Aller viktigst, ingen vits med løgner.

Men i værste fall, så kan jeg holde meg til en god god kompis det går ann å kose seg litt med. Ta litt på, få kroppskontakt så man ikke blir helt utsultet og klengete på en stakkar man skulle finne på å rote litt med en kveld. :P