Hjelp!!

I dag får jeg samboer.
Selv om vi har snakket mye om dette så klarer jeg ikke la være å tenke PANIKK!!
Er litt uvant å være i et seriøst forhold igjen.
Et forhold som faktisk er ekte denne gangen.
Det er LENGE siden det.

Gleder meg som en unge, men jeg får ikke puste likevel.
HJELP!!!
SKUMMELT!

Ok, men dette går bra.
Og det beste, venninna mi, Aina skal gi bort hunden sin
på 8 mnd. Og Steve hadde også lyst på hund, så da skal jeg høre med han om han vil ha Max.

Så da blir jeg samboer, med hund :O hahahaha

PANIKK.

Men jeg elsker deg da gutten min. Så dette ordner seg :D <3

Love

Ja, jeg er heftig forelsket :D
Og det skal sies er veldig skummelt.
Jeg har vel leitet, eller ventet blir det vel.
Var også påtide at NOEN klarte å få meg bort fra x'en.

Jeg og x'en tok jo opp kontakten igjen på bursdagen min.
Og det endte som det alltid gjør det.
Men for en uke siden i dag, kom jeg hjem fra Gol,
og fortalte han at jeg hadde fått meg type.
Han blei ikke videre blid, og rett og slett litt ufordragelig, men jeg klarte likevel ikke slutte å smile.

Jeg var sikker på at x'en hadde klart å ødelegge meg i forhold til andre menn.
Men nei da. Det har han faktisk ikke gjort :D
Jeg stoler helt og holdent på min Steve, og det kjennes så bra.
Er så deilig å ikke tenke på "hvem er han med, gjør han det han sier han skal eller knuller han noen bak ryggen min???"

Ferdig med mistanker og paranoia ang det.
Og det hadde jeg ALDRI trodd skulle skje.
X'en har brukt ganske mye tid på å overbevise meg om at jeg faktisk er ei psyko kjerring.
At jeg ikke er i stand til å gi noen noe pusterom, at jeg ødelegger dem med mistankene mine.
Men det viser seg at sannheten er en helt annen.
Det er HAN som lagde meg til det monsteret jeg var.

Kanskje ikke så rart når jeg finner ut av 4 nye jenter hver faens mnd. Den ene styggere enn den andre. Selvtillitten min blei knust helt til en ikke-eksisterende status.
At mannfolk er ærlige, nei det var ikke sjans i helvette at det kunne skje.
At noen var trofaste fantes bare i historiebøkene.

Men!!!
Nå er det over.

Nå har jeg Steve. Og Steve er alt jeg trenger.
Han har limt fast hjertet mitt fra de 10 000 knas det var i, og fullstendig helbredet meg.

Han er i Stavern nå. Vært borte siden søndagen. Men i morgen kommer han hjem :D
Og jeg gleder meg masse.

I morgen kommer han til meg, så drar vi til Sverige på torsdag med jobben hans.
Så flytter vi inn sammen 1 aug :D

Vi har allerede hele fremtiden kartet. Noe som såklart friker meg fullstendig ut :P hehe
Men er ganske deilig også. Han kommer til å fikse meg, og jeg kommer til å fikse han.

SKUMMELT :D :D :D

Min kjære <3

Jeg møtte den andre sjelen jeg
Hvem hadde trodd det?
Ikke meg.

Begynte å miste håpet om at det var en for meg der også.
Men plutselig sto han der, med en klarhet som hadde skremt hvem som helst.

Jeg advarte han jeg, om alle mine plager ang det motsatte kjønn.
Stoler ikke på dem, tror ikke en dritt de sier.
Var helt greit det, sa han. Hjelp!!!

Men, det rare. Etter bare èn dag... Jeg har for første gang på snart 4 år
kjent hvordan det føles å stole på noen helt og holdent igjen.
Hjelp!!!!

Er første gangen på lenge at jeg også har fått et håp om at jeg kanskje ikke
kommer til å være ensom og forlatt.

Første gangen jeg har fått et håp om at faktisk jeg også skal kunne få vite
hva ekte kjærlighet føles som.

Ekte!! Ikke bare late som ekte.

Nei denne beholder jeg altså. For alltid.

Han er så snill og god at det nesten er skremmende.

Han er dominant, og det må jeg si tenner meg maks.

Han er omtenksom og beskyttende. Og hvilken jente elsker ikke DET da?

Han vil faktisk at folk skal vite at han har dame og at det er meg.

Han har mulige uante krefter jeg har tenkt til å utforske.

Han er en hissigpropp, noe som bare viser at han er bestemt av seg.

Uff, det er såååå mye mer, men om jeg skriver noe mer om han nå så blir jeg bare gal.

For jeg er i Gol, og han er hjemme litt lengre sørøst.

Jeg sier bare, 40 dager og 40 netter SKJER IKKE!!! :P hihihi

Jada jada

Jeg skal skjerpe meg. Jeg veit han ikke er x'en, og sikkert langt i fra som x'en. Så jeg skal skjerpe inn skepsisen.

Jeg skal bli bedre, for deg.
Jeg skal være bra, for deg.

Jeg er din, og det er alt jeg trenger å være :D

Utrolig glad i deg gutten min, og jeg savner deg som jeg aldri har savnet noen før.

<3

Oj

Det hadde jeg ikke forventet. At jeg skulle falle for noen bare sånn helt plutselig. Men jeg er bra skeptisk og paranoid altså. Det må bare være noe som ikke stemmer her. NOE er det. I just know it. Men om dette er en spøk, så er det en umenneskelig spøk. Det er å gå over streken altså.

Dumpa plutselig inn på nettby'en hans også. "Jøss, er han her også" tenkte jeg da. Og jeg blei så klart glad for å se han, se bildet av han. (savner han så fælt) MEN!!!!!! Skulle virkelig ønske jeg ikke tittet videre rundt på profilen hans altså. :S IKKE bra.

Og pga alt styret med min "kjære" x. Ja.... Jeg stoler ikke lett på folk, og jeg ser etter mulige lurerier overalt. Ikke det at jeg leita, men det faller liksom naturlig. Det jeg fant passet meg utrolig dårlig. Hinsides...

Først og fremst så står det at han er singel. Ikke noe big deal, er jo ganske nytt, og det er ikke sånt man tenker på med det første. (Når man er kar :P ) Men så sjekket jeg vennelista hans. For å se om jeg kjente igjen noen ansikter. Noe jeg gjorde. Men greia her er det han har skrevet i vennebeskrivelsen om x'en sin............ OJ!!! Villig til å gjøre alt for å få henne tilbake ja?

Hmmmmmmmm....... Alt raste liksom sammen når jeg så det. Orker ikke sånt jeg altså. Føler jeg er for gammel til å konkurrere med ei på 17 år han tydeligvis har hatt, også store muligheter for at han fortsatt har sterke følelser for. Jeg blei MAKS usikker av det der :( Om hu skulle finne på å tenke at hun vil ha han tilbake, så er jeg veldig i faresonen for å bare bli dumpet på flekken.

Nei... Usikker nå ja. Orker ikke gå igjennom sånt.

Begynner lett å tenke "er jeg bare en brikke han bruker for å gjøre henne sjalu???"
Dette har gått utrolig fort liksom. Jeg kan love dere at dere ikke har sett noe så fort på film engang. Og jeg var for villig til å ofre hjertet mitt, igjen.

Men det er så mye rare ting som har foregått før jeg møtte han også. Som på en måte virker som det klargjorde meg til å møte han. Alt går så opp i opp. Men jeg klarer ikke la være å tenke om dette blir det beste, eller det værste. Vil ikke ha det værste jeg... Klarer ikke. Er ikke så lenge siden den forrige aller værste nesten tok livet av meg. Så skal det bli værre nå??? Det kommer jeg aldri til å overleve tror jeg. Ikke med psyken i god behold hvertfall.

NEEEEEEEEEEEEEIIIIII!!!!! Dette er ille. Livredd vøtt. Med tusenvis av tanker om at dette kan være noe bull. Jeg er helt for jævlig mistenksom nå altså... JÆVLIG!!

Men, jeg er glad i han da. Veldig også. Det er bare så vanskelig å løsslippe seg når man tror man blir kødda med :(