Min kjære <3

Jeg møtte den andre sjelen jeg
Hvem hadde trodd det?
Ikke meg.

Begynte å miste håpet om at det var en for meg der også.
Men plutselig sto han der, med en klarhet som hadde skremt hvem som helst.

Jeg advarte han jeg, om alle mine plager ang det motsatte kjønn.
Stoler ikke på dem, tror ikke en dritt de sier.
Var helt greit det, sa han. Hjelp!!!

Men, det rare. Etter bare èn dag... Jeg har for første gang på snart 4 år
kjent hvordan det føles å stole på noen helt og holdent igjen.
Hjelp!!!!

Er første gangen på lenge at jeg også har fått et håp om at jeg kanskje ikke
kommer til å være ensom og forlatt.

Første gangen jeg har fått et håp om at faktisk jeg også skal kunne få vite
hva ekte kjærlighet føles som.

Ekte!! Ikke bare late som ekte.

Nei denne beholder jeg altså. For alltid.

Han er så snill og god at det nesten er skremmende.

Han er dominant, og det må jeg si tenner meg maks.

Han er omtenksom og beskyttende. Og hvilken jente elsker ikke DET da?

Han vil faktisk at folk skal vite at han har dame og at det er meg.

Han har mulige uante krefter jeg har tenkt til å utforske.

Han er en hissigpropp, noe som bare viser at han er bestemt av seg.

Uff, det er såååå mye mer, men om jeg skriver noe mer om han nå så blir jeg bare gal.

For jeg er i Gol, og han er hjemme litt lengre sørøst.

Jeg sier bare, 40 dager og 40 netter SKJER IKKE!!! :P hihihi