Så var det denne helga da...

På Onsdagen så kom Juni til meg på jobb. Hun hadde ingen steder å bo, så jeg sa hun kunne være hos meg til hun fant sitt eget. Vi ryddet og vasket hele leil på torsdagen, for jeg skulle jo ha fest og David skulle komme en tur.

David kom på torsdagen, og selv om jeg friket ut så føler jeg at jeg var veldig flink :D Div saker og ting trenger jeg ikke skrive her, men fy satan asså!! ;) Plutselig hadde frykten redusert seg minst 20%
Jeg var så heldig å få massasje, og det rare med det var at det kjentes ut som ryggen min svevde etter det. Tror ikke jeg noen gang (som jeg kan huske) ikke har KJENT ryggen min. Men nå var den "borte". Alle musklene i ryggen var bare rolige og knutene var borte for en liten stund, Og så sov jeg som en stein, hehe.

Fredagen kom, og vi alle tre dro ut på byen. Egentlig skulle vi ta en rolig kveld ute, men sånn blei det ikke. Var vel ikke hjemme før på morrakvisten en gang. Jeg husker ikke at jeg sovnet på sofan og David måtte vekke meg og få meg i seng :P haha. Ghad!!! Våknet ikke helt edru, så det blei en dag med å kjenne edruheten komme sakte men sikkert. Det skulle snart bli en fin koselig feiring hjemme hos meg, og jeg ventet Anita, Monica og Steve. Så vi kom til å ha akkurat passe folk til en champis kveld for så å gå ut på byen.

Ingen av dem dukket opp. Ingen!! Anita og Monica satt tilogmed i taxien og ringte meg. 2 min etter sender de mld og sier de ikke kommer. MHM, og steve, han bare ditchet fullstendig. Fikk høre seinere at han hadde hatt en fet kveld i oslo istedenfor å komme til meg. Der har man bestekompis vettu. Og så Anita.... Kommer med den dårlige unnskyldningen at hun hadde "misforstått". Når hun ringte på eftan så spurte hun, siden jeg hørtes så sliten ut "er du sikker på at vi skal komme" ja, sa jeg. jeg må bare slappe av litt og ta det litt rolig. Tror hun spurte meg 3 ganger om de skulle komme, jeg sa JA hver gang. Så ender det opp med å bli litt seint, så jeg sendte henne en mld og spør hvor hun blir av. "vi hadde ikke tenkt til å komme vi" sier hun plutselig da!!! WHAT THE HELL!!! Da blei jeg faktisk drit forbanna. Så sa hun at hun hadde misforstått. jepp da. Hvordan misforstå 3 faen JA'er??? Det lurer jeg litt på. Det jeg reagerte mest på....

Hun klarte, hver gang å si at "jammen er det noe fest der da, for det er så stille i bakgrunnen" Altså, jeg hadde ingen planer om en skikkelig kjempe fest når det var så få som kunne komme. Jeg tenkte mere da på en koselig rolig vorse kveld, og så kunne man ta livet med seg ut på byen! Men nei. Når jeg fikk den utrolige feige mld "Vi kommer ikke likevel, for taxien sa det kom til å koste 600 kr(!?!?!?!) men vi ser deg ute" da klikka det i hodet mitt. Da fikk jeg nok.

Jeg skreiv bare en sur mld tilbake om at jeg ikke kom til å dra på byen og at de måtte kose seg. Selvsagt ironi, og så sa jeg hadem! Den kvelden satt jeg drit lei meg hjemme. Jeg hadde blitt sviktet av ALLE jeg trodde satte pris på mitt vennskap. Noe de ikke gjorde tydeligvis. Jeg blei hjemme med de få som faktisk gadd å bry seg. Juni blei tilogmed hjemme fra byen for å være med meg siden jeg hadde det kjipt. SÅNT er vennskap.

Anita prøvde å ringe meg en gang i løpet av natten, jeg våknet til en mld. "vi så etter deg ute, men du dro vel ikke ut da" Nei såklart dro jeg ikke ut. Dere alle knuste hjertet mitt. Hva faen skal jeg ute å gjøre blandt falske venner?!?!?! Jeg har kommet på alle festene hennes i det siste. Og så gjør hun sånt på BURSDAGEN min. Hun har faktisk ikke vært på fest hos meg siden forrige bursdag jeg hadde, og da var hun edru attpåtil. Ikke det at det gjør noe, for da kom hun i det minste.

Og steve, han hadde laget planer med andre mennesker PÅ MIN BURSDAG, og så kommer han med den utrolige dårlige unnskyldningen om at han måtte vente til de andre kom så de alle kunne dra til meg. Så i hans ord, så skulle de vorse hos han, så dra til meg og vorse videre her, og så dra inn til oslo å feste videre der. MHM!!! Han lagde andre planer på min bursdag

Nei, så utrolig lei meg og skuffa over menneskene i livet mitt har jeg aldri vært før. ALDRI!!! Og jeg tror nok ikke jeg kommer til å glemme dette med det første. Jeg følte meg så utrolig VERDILØS at dere ikke vil tro det engang.

SÅ jeg trenger kanskje ikke si at hele den hendelsen der har ødelagt mye mer enn den burde. For nå, nå ser jeg hvertfall ingen vits i å bp her lengre. Og akkurat nå som jeg hadde bestemt meg for å bli? Nei fy faen ass. Så utrolig dårlige mennesker jeg har rundt meg, om det ikke skal gå ann å sette pris på meg på MIN spesielle dag. Det som er ennå mer sugent er at dette er andre gangen. I feb, da var det heller ingen som kom. Kun Nica og Hanna. Så nå, nå skal jeg slutte å invitere de som alltid skriver at de kommer og ikke dukker opp, og de som alltid setter seg på kanskje selv om de veit at de ikke kommer. Og jeg skal skaffe meg helt klin nye venner. Det trenger jeg tydeligvis. Noen som setter mitt vennskap like høyt som jeg setter dems. Jeg er dritt lei av å alltid være den som er lojal i et vennskap. Nå vil jeg ha noe tilbake også.

Så faen ta dere for at dere ødela dagen min, og året mitt. Skam dere! Som om jeg ikke har nok motgang, så skal faen meg mine påståtte venner være en del av problemet også?? Nei nok er nok.

Steve skal få lov til å vise at han er lei for det, men det er på nåde ass.

Jeg har fått nok piss nå, jeg orker ikke mer. Så om dere skal være lusene venner mot meg, da syns jeg heller dere bare kan la være å spille fake. Jeg trenger det ikke, og da trenger jeg ikke dere heller. Om jeg ikke betyr noe som helst for dere da syns jeg dere kan se til helvette å SLETTE MEG FRA FACEBOOK på flekken!!!

Shame on you!

Skjønner ikke at jeg gidder engang!

Mamma feiret jul med forloveden sin og hans familie. Jeg var ikke invitert. Jeg inviterer dem på bursdagsmiddag og jobbfeiring middag, med mine nærmeste... Hun sendte mld i dag og sa at nei, hun kunne ikke komme fordi forloveden måtte jobbe seint.

Du trenger da ikke han der, sa jeg. Nei da hadde hun plutselig ikke råd. Så sender jeg mld om hvor dårlig gjort dette er. At det må da kunne gå ann å vise dattera si EN gang i året at hun blir satt pris på. Nei da fikk jeg beskjed tilbake, at jeg ikke skulle snakke om ting jeg ikke visste noe om. For han hadde huslån, hyttelån og bil lån på flere millioner, så nei, å låne henne penger til å dra på middag med dattera, det var visst ikke mulig.

Hvorfor skal DET gå utover meg at HAN vil leve luksus da? Det mamma da sier at han mener er at hytta, bilen og huset er mye viktigere enn å bruke 200 kr på en middag med det eneste barnet dama han sier han elsker, har.

Nå kjenner jeg mamma litt, så for alt jeg veit har hun ikke engang spurt han om å få litt penger til denne middagen, men skylder på han fordi hun nekter å ta ansvar selv. Hun er ofte sånn... Men nå kjenner jeg det er nok!

Det er bare EN uke siden jeg hadde et alvorlig sammenbrudd. Hvor hun sier at hun gladelig hjelper meg med å kjøre meg til steder og hjelper meg med nav og sosialen... Men når det kom til stykke nå på mandag, nei da nektet hun. Og hun kom ikke til å føle seg noe dårlig av den grunn. For jeg kunne jo ikke forvente at hun skulle gjøre alt for meg. Selv om hun sier det.

Fy faen for en fantastisk mamma du er. Å få meg er det mest egoistiske du har gjort. DU valgte å få meg, om jeg er voksen eller ikke, jeg er fortsatt dattera di, og sånne ting som en faens bursdagsmiddag er noe jeg hadde satt utrolig pris på. Er du KLAR OVER hvor faens dritt vondt du egentlig gjør meg. Er du helt syk i hodet ditt. Julaften, og nå bursdagen min.

Nei vettu hva. Kos deg med den nye familien din du. Er ganske klart og tydelig at hverken du eller hans familie vil ha noe som helst med meg å gjøre.
Så fuck you alle sammen. Takk for at du fødte meg inn i en verden jeg IKKE vil leve i!!!

Møkka folk!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

uuuhuhuhu

Åhåhå, nei nå til helgen. Skremmer vettet av meg. Jeg gleder meg som faen, men jeg er så redd at jeg tror jeg kommer til å rømme landet snart. Jeg stikker til til til langtvekkistan :P

For det er visse ting jeg veit. Jeg kjenner meg selv såppas godt, at dette veit jeg. Og det skremmer virkelig dritten av meg. Er helt merkelig, og nesten utenkelig hvor utrolig fantastisk redd man kan bli for sånt. Spes siden det aldri har vært SÅ stort problem før :O

Jeg er redd for alt jeg. Redd fordi jeg har vært borti nesten samme greia før, og han ga meg litt panikk for sånt igjen. Og så FOR IKKE Å SNAKKE OM, OG SÅ :O ghaaaaad :O virkelig!!!! Jeg tenker så masse rare ting. Joda, jeg har tenkt de før, men ikke så sinnsykt alvorlig som nå. Og jeg har virkelig merkelige fantasier om atte..... og så kanskje..... og da blir det plutselig.... Perfekt :O Og det friker meg veldig ut det også :S

Nei så rart, at man kan bli så redd for noe som før, var så vanlig. Jeg syns det er merkelig! Men jeg vil jo så gjerne det, men så er jo DET også skummelt, hahahahaha.

Nei jeg tror jeg skal legge meg, før jeg heller gjemmer meg :P

Nattii :D

OG :O

Bare tenkte jeg skulle informere dere alle om at jeg er fantastisk sårbar for tiden. Kjenner jeg blir utrolig fort lei meg og såret. Så ja, jeg liker ikke å si dette, men det er greit å behandle meg litt som en porsjelensdukke en liten tid fremover. Bare til jeg får litt tak på følelsene mine igjen. De løper litt løpsk.

Så jeg regner ikke med at alt dette stresset fra de siste mnd har gått over ennå. For selv over den minste ting så kan jeg bli knust altså. :S Ekkelt :/

Bare vær så snill å vær forsiktig, for det er slitsomt å bli trist og lei seg.

Dette er et teit innlegg, jeg veit det, men jeg må passe litt på meg selv, så like greit å si ifra syns jeg. Bare ikke tro jeg er svak fordet, for jeg tar'ei på flekken om jeg må :P hehehe.

Det er èn ting, men en annen ting er å....

Kom bare til å tenke på noe jeg og Nica såvidt snakket om i går. For jeg er nå exclusive med det heite danske mannfolket jeg har datet en liten stund nå. :P Så jeg syntes det var på sin plass å fikse div nettsamfunn statuser. På nettby dater jeg, på iflirt er jeg gift, på gaysir dater jeg og på face er jeg i et forhold. Og Nica reagerte litt på det. Hun mente det gikk for fort i svingene. Så jeg gjorde det klart for henne at vi er exclusive, og ikke helt helt sammen ennå. Altså, dette er viktig at man tar gradvis så jeg ikke rømmer min vei eller begynner å sabotere alt sammen. Jeg kjente bare i går at jeg ikke var intr i å være med noen andre enn han på noen måte, og da er det jo bare riktig å gjøre noe offisielt ut av det. Mener jeg da.

Er jo så folk veit at man ikke er singel lenger. For det ser jeg ikke på meg selv som når jeg er exclusive. Man er jo faktisk EXCLUSIVE til kun hverandre da. Nica mente at exclusive hadde stått bedre som "er komplisert med..." Men hvorfor det, tenkte jeg da. Er jo ikke noe komplisert med dette. Kunne ikke vært mere simpelt og klart føler jeg. Komplisert mener jeg er når man ikke blir helt enige om hvor man står, eller at man prøver å finne ut hvor man står. Men jeg og han, vi veit jo hvor vi står ovenfor hverandre.

Så ergo, i et forhold. Er jo det vi er. I mitt hode blir det sånn

Ukjente
Bekjente
Venner
Dater
Exclusive
Kjærester
Så videre etter det tar man da som man vil. Om man vil forlove seg FØR man flytter sammen, eller få kid før man gifter seg, det er litt hipp som happ. Men hvertfall, MITT hode sier at dette er den riktige "term'en" å bruke.

Så sånn er det :D TENK :P

Denne uka har vært slitsom

Jeg gidder ikke gå så veldig mye inn på det, men denne uka her, den har vært pes. Et reint helvette. Og på Torsdagen endte den jo opp med et alvorlig nerve sammenbrudd, hvor jeg faktisk vurderte å legge meg inn et par dager. Bare for å komme meg bort fra alt en liten stund og ikke tenke på noe.

Men så hadde jeg da et samvær med sønnen min på fredagen, og det satte ting i veldig perspektiv for meg. Han er virkelig min lille lykkepille. Og å bare se smilet hans og kjenne hånden hans i min, det dro meg rett ut av den mørke skyggen jeg befant meg i. Han ga meg ny styrke til å klare alt igjen.

Jeg dro på glass etter å ha vært i Hurum. Bare for å vente på sjåføren hjem. Og der fikk jeg spm om jeg ville jobbe på lørdagen, så jeg sa ja. Jobb betyr ingen tid til å tenke og sture. Så jeg dro på jobb på lørdagen kl 11. Og der var jeg rimelig opptatt frem til kl 20. Jeg kjenner jeg blir i utrolig godt humør av den jobben. Jeg trives virkelig der.

Menneskene som jobber der er jo helt fantastiske. Snille, morsomme og utrolig artige å være rundt. Og nå har jeg jo bare snakket litt med han ene sjefen, og jeg liker han også. Virker som en veldig oppegående sjef. Og man møter nye mennesker hele tiden. Alle slags. Noen er litt mere prippene enn andre, og jeg lærer meg ydmykhet og toleranse (se nica, jeg skreiv det riktig, hihi). Ja denne jobben her er virkelig noe for meg. Hadde faktisk aldri trodd jeg kom til å klare så mye press på en jobb, men det gjør jeg faktisk. Jeg er veldig positivt overrasket over meg selv. Og jeg må innrømme at jeg er litt imponert og stolt.

Forresten, jeg flytter ikke til Fredrikstad likevel. Holder meg i mine hjemmetrakter, hehe. Jeg kommer nok aldri bort fra drammen, er jeg redd :P Men akkurat nå gjør det ikke noe.

Og i går, jeg var ute på byen med Steve og Hoanggia litt. Og hvem kommer vel ikke kjørende...? Jodda Mr E. Og det overrasket meg at det etter 4 mnd fortsatt er vanskelig å se han. Veit ikke helt om jeg syns noe om det. Jeg hadde rett når jeg sa til han at han og hans energi minnet meg for mye om Tom, min x. Selv om jeg gjerne ville ha vært venner med E, så tror jeg nok det er like greit å ikke være det. Han var jo god å snakke med, og å være rundt. Men så har jeg jo fått vite en del greier nå. Så ja. Det er jo synd at gutten er full av bullshit! At han faktisk ikke ER den personen jeg trodde han var. Han var frekk nok til å kalle meg fake og twofaced et par ganger... Men nå skjønner jeg jo at det var han selv han snakket om. Er jo han som er fake. Han som ikke er den han påstår at han er. Synd trist leit E. For den personen du utga deg for å være, var en fantastisk person. Synd han bare var noe du ønsket å være, men ikke klarte å holde på.

Ikke mitt problem lenger hvertfall. Du skal få være den du vil. Er bare så tragisk å tenke på. Stakkars....

Jaja, da kan jeg hvertfall trøste meg med at alt drittet han har sagt om meg. Alt han har gjort... Det gjør meg bare til et bedre menneske enn han. Og han veit det godt! Ingenting av det han har sagt betyr noe lengre. Han var bare fake på alle mulige måter likevel :)

Og så, til slutt... Jeg vil veldig gjerne takke min beste venninne Nica for alt hun har gjort for meg. For at hun stilte opp så utrolig mye som hun har gjort, spesielt siden hun faktisk ikke har det super lett selv. Det står det virkelig respekt av, og jeg setter utrolig utrolig pris på henne. Jeg veit ikke hva jeg skulle gjort uten henne i livet mitt. For et fantastisk menneske! Jeg kan ærlig si at jeg elsker deg utrolig høyt, og vi to, vi er for life. Nå gjenstår det bare for meg å gjengjelde alt du har gitt meg. Og jeg skal bli en bedre venninne nå selv også. <3 Tusen takk for at du er den du er!

Første jobb dagen

Ja nå har jeg endelig kommet hjem fra glass. Gode gud jeg er trøtt og sliten. Hadde kveldsvakta i dag. Og i morgen har jeg tidligvakta. Eller tidlig og tidlig. Begynner jo ikke før kl 10. Det overlever jeg nok ;)

Men jeg kom på jobb og fikk treffe hun som skulle ha meg på opplæring. Hun var kjempe koselig. Jeg syns jobben var utrolig artig men jeg tror jeg kanskje ikke helt liker å ha kjøkken duty på kvelden, haha. SÅ mye vasking gjør jeg ikke hjemme engang :P

Jeg knuste ett glass i dag. Men jeg sølte ikke ut noe, og jeg føler selv jeg taklet det meste veldig bra. Utfordringer blir å skrive ned alt folk bestiller på en kjapp og effektiv måte. Kassa er en utfording, for det var så utrolig mye å lære på en gang. Den kommer jeg til å slite med veit jeg. Så er det borplassering og stasjon greier. Det blir nok utfordringen :D

Men nå skal jeg natta, for FY faen så trøtt og sliten.

Btw, jeg måtte ta toget hjem i dag. Seint på nattan. Og jeg HATER å gå hjem fra mjøndalen sånn i mørten. For helvette så sykt skummelt det er. Og det var jo ikke LITT lys engang på gamle brua. Så må jeg gå omveien, for ikke FAEN at jeg tar den mega skumle snarveien. Hadde heller gått igjennom en kirkegård i mørten alene, enn å gå den veien der ass. ÆSJ!!!!

Natta :D

Robert Rønning sin "Sorg"

Veit ikke om det er noe særlig mange som veit dette. Men jeg var med i en kortfilm for et par år siden. Robert Rønning sin første baby. Bare tenkte jeg skulle legge den her for de som vil se. Den er virkelig rørende, og den skimter godt innpå hvordan det veldig kort vist, kan være å miste et barn.
For dere som lurer, jeg er den gravide frøkena som ligger på de veldig iskalde steinene i denne kirkeruinen midt på iskalde svarte oktober natta. Hehe.
Jeg er fortsatt fan Robert. ;)

Hairextensions

Nei nå er jeg lei å få masse shaity hairextensions ass. Det første jeg kjøpte var jeg helt fantastisk fonøyd med. Det var i 2007. Alt det andre er jo bare dritt!!! Det jeg kjøpte første gangen, det var asiatisk hår. Noe som passer for oss med litt tykkere hår enn vanlige norske jenter. Jeg har ikke typisk nordisk hår, og jeg liker at håret mitt ser naturlig ut. Ingen vits med extensions om man kan SE at det er tull.

Jeg har funnet alt fra hestehår til tråder i mine hairextensions punkter, og jeg er dritt lei det. Jeg har hatt fester som har falt ut et par uker etterpå fordi det blir mer og mer ødelagt for hver gang man vasker håret, og festene blir heller som tyggis istedenfor størknet lim, noe det skal være.

Men nå, denne gangen.... Jeg brukte over 3000 kr på dette håret, og jeg hadde liksom forventet ja, litt bedre holdbarhet enn det det var. Jeg har vel hatt det i en mnd, og jeg har vært nødt til å klippe det, og nå venter jeg bare til resten av festene skal falle ut. Festene, de var faktisk geniale. Har ikke hatt så bra fester før jeg. Problemet var bare hun som satte de i, ikke satte de i skikkelig nok. Så håret kapslet seg og festene sklir ut. Sånn skjer når man ikke ruller de hardt nok i. Og dessuten endte jeg opp med MANGE kutt i hodet fordi toppen av festene hadde blitt rullet sånn at de blei spisse, så jeg har jo spiddet meg selv i hodet en hel mnd nå.

Og hun hadde satt festene for langt nede på håret, så jeg må uansett ta de ut om seinest en mnd, så jeg ikke ender opp med dreads i mitt eget hår, for man får ikke holdt styr på håret når det er satt i på den måten de er satt i nå. Derfor bruker man litt tid på å sette de i, og også med en plastikk ring så ikke masse småhår lugger seg til og lager tugger underveis.

Jeg satte selv i på sidene, og de sitter som støpt. De må jeg nok bruke varmetang for å klare å fjerne når jeg tar de ut nå, mens de jeg ikke satte i selv, de skal jeg fint klare å lirke ut uten å måtte lugge av noe som helst av mitt eget hår. Så, konklusjonen, jeg var nok fornøyd i begynnelsen, for da hadde jeg ventet på extensions i over et år, og jeg hadde store forventninger til selve håret.

Håret er på en mnd blitt så slitt, tørt, pistrete og rett og slett stygt, så jeg måtte faktisk klippe det. Det er en uke siden jeg gjorde, og nå har det igjen blitt tynt, pistrete, slitt og stygt. Og tro meg, jeg VEIT hvordan hår skal behandles.

Så, jeg bestilte nytt hår nå. På nettet. En seriøs netleverandør som har spesialisert seg på extensions. Jeg kjøpte mitt røde hår der, og jeg var knakende fornøyd med alt annet enn festene der. Men igjen, det røde håret, det var en annen underleverandør, så regner ikke med det er de samme festene, i såfall får jeg bare bestille fester fra hun jeg kjøpte hår av nå sist, siden de faktisk var drit bra!!

Så nå er jeg litt oppgitt, sur, irritert og jeg føler meg lurt. 3000 kr er sykt mye penger for meg. Jeg kunne fått ferdig tættisen min for 3000 kr liksom. 3000!!!!!!! Jeg har aldri aldri brukt så mye penger på hairextensions før, og jeg har aldri planer om å bruke så mye igjen heller.

SKUFFA!!!!!!!!!!!!!!!!

Men hvem skal jeg spørre om å sette i håret mitt da tro? Får det vel til neste uke, og jeg vil veldig gjerne ha det i før bursdagsfeiringen min. Hmmm....... Om noen melder seg frivillig, Send på en pling på kommentarer her, hehe. Jeg takker ikke nei om du har litt vett til å sette det i skikkelig! :)

Drittsnakk

Noen ganger er det faktisk ganske artig å snakke dritt om en vilt fremmed person. For det er jo ikke det at det betyr noe, men man liksom later som man veit alt. Og om sant skal sies, så er det jo ikke vanskelig å se klart for seg det de oooser av på utsiden. Siden stilen er så lik. Så ja, det blir en slags stereotype greie. Om alle andre kan, hvorfor kan ikke jeg? :P Det er ikke det at jeg er fort til å dømme noen. Men førsteinntrykket er som regel det man lever med der og da. Og selv om personen ikke har sagt en ord til meg, så kan jeg lett gjøre opp en mening utofra stil, oppførsel ovenfor de rundt personen eller rett og slett holdning.

Joda, jeg har tatt feil. Mange ganger, men det er jo litt av det som er gøy med hele opplegget også. For man veit nesten utifra stil at denne personen har jeg null intr av å bli kjent med, så hvorfor ikke? Gjør jo ingen skade. Er jo ikke sånn at jeg går rundt og slenger med leppa, nei jeg holder det for meg selv eller snakker med ei god venninne om det, og så ler vi godt og mover on til neste uheldige krek. Noe må man jo finne på om man kjeder seg.

Men det jeg liker best, er når jeg har gjort opp en mening om noen, og said person faktisk begynner å snakke med meg av en eller annen grunn, og det viser seg at hele mitt perspektiv på denne personen er helt ute på viddene. Sånt er gøy.

Om jeg snakker dritt om en person jeg kjenner, det er da man kan begynne å dømme min dømmekraft. Jeg er en person som ikke hører på rykter. Jeg gidder ikke bruke andres meninger om noen i mot dem. Jeg gjør opp min egen mening, og sånn er det. Og jeg mener også det om mine egene meninger. Folk skal ikke høre på dem, men gjøre opp sin egen. Om dem er uenige i hva jeg mener, ja da er det bra for dem, eller dårlig. Kommer helt ann på personen det snakkes om. Men uansett, man skal ikke høre på andres meninger. Ikke gode, ikke dårlige. For til syvende og sist... Personen det handler om, er ikke sikkert den personen er god, eller teit mot deg selv om dem er det mot andre.
Bli kjent med personen selv. Det er alltid tryggest. :)

(misforstå meg rett, jeg elsker en god rykte time. Men det betyr ikke at jeg tror på det som blir sagt. Er bare morsomt å høre hva det er)

Dagens kloke ord.

Depresjon og andre usaklige ting :P

Ja så overlevde man en dag til. Skal vel ikke klage.
Altså, jeg har funnet meg i veldig mye crap fra meg selv nå de siste tre-ish ukene. Og jeg må si jeg finner meg selv veldig plagsom og irriterende når det depressive humøret dukker opp. Jeg får tendenser til å savne folk jeg så virkelig ikke burde savne. Looking back instead of forward. Og det gagner nok ikke noen. Minst av alt meg.

Pluss at jeg blir stående på et punkt, hvor det er vanskelig å komme seg bort fra. Jeg orker såvidt å stå opp fra sengen. Så ja, jeg har altså liggi så og si 24\7 i 3 uker. Jeg syns ikke synd på meg selv, nei det er ikke det jeg driver med når jeg er sånn... Jeg bare unngår alt. Alt som har med livet å gjøre. Lager min egen lille boble og der blir jeg, helt alene. Mulig jeg kommer opp for luft littigranne, men jeg synker raskt inn i boblen igjen når sosial livet passerer for en kveld.

Jeg blir fantastisk asosial, og mange tror faktisk jeg har glemt dem eller gitt faen i dem. Vel sannheten er, når jeg er sånn, så trives jeg best i mitt eget selskap. Og jeg trives utrolig godt også. Jeg gjør ikke noe ut av meg selv. Snakker ikke med noen. Møter helst ingen, og rett og slett koser meg i min egen lille verden.

Men en dag må jo realiteten slå inn, og det gjorde den i går. Jeg fikset noen greier jeg hadde utsatt en stund pga sabotører jeg ikke gidder å snakke om. Og så gikk jeg og la meg. Når jeg sto opp i dag, my ghad jeg følte meg levende. Første gangen på lenge at jeg våknet og følte jeg kunne gjøre noe ut av dagen, og ikke minst meg selv. Så jeg tok i et skippertak og ryddet, vasket og rett og slett steriliserte store deler av leiligheten. Kjøkkenet er nå smooth, og stua er igjen levbart. Og faktisk veldig hjemmekjær, hehe.

Så nå begynner jeg vel å komme meg. Back in business og sånt. Snakke med mamma om å få låne en mp3 spiller eller noe, siden ejg veit hun har en haug. Så skal jeg jaggu legge meg i den sykle planen min.

Nå kan jeg jo ikke på mandag, tirsdag og onsdagen, siden jeg skal ha en prøvejobbe runde på glass de dagene. Men torsdagen, i'm on. Kanskje jeg begynner på fredagen, denne fredagen, og holder alkoholnivået til et minimum i helgen, så kan jeg sykle hver dag frem til jeg skal jobbe. Ja det hørtes lurt ut :D

Men nå må jeg nok legge meg, så jeg ikke sover bort dagen i morgen. Har fortsatt en del søvn å ta igjen. Har jos ovet utrolig dårlig de siste ukene. Og spes de siste dagene. Noe er galt med meg der, men hey, det fikser jeg. Jeg kan fikse alt :D

Natta folks.

Påske helgen

Egentlig ville jeg nok helst ha sett meg enten være på hytta, eller bare sitte hjemme og slappe av, men nei. Jeg måtte ut å være sosial :P På onsdagen dro jeg på henriks. Var jo karaoke der, så hvorfor ikke ;)Men smarte meg hadde ikke spist så veldig mye før drekkinga begynte. Så det skal sies at jeg var rimelig dårlig på torsdagen. Lå i senga hele dagen, gjorde ingenting ut av meg selv egentlig. Og når jeg skulle på badet for å hente vann (For vannet smaker bedre på badet av en eller annen grunn :P) Så endte jeg opp på gulvet, hyperventilerende, kokende og klar til å svime av. Men jeg, jeg svimer sjeldent skikkelig av. Jeg begynner bare å kaldsvette, kjenne kroppen bli varmere og varmere helt til det kjennes som om blodet mitt skal begynne å koke. Så får jeg sånne vonde prikker forran øynene, og jeg begynner å hyperventilere. Ja, og jeg klarer ikke stå på beina mine lengre. Så jeg legger meg alltid i stabilt sideleie, og venter til det går over. Er en ganske smertefull opplevelse, og det skjedde meg tre ganger. Men så til slutt så dro jeg på henriks igjen. Fikk kava på meg klærne og satte kurs dithen ca kl 01. Jeg var i utrolig dårlig form, og de to timene jeg var der før Andreas sluttet og kjørte meg hjem, de var uutholdelige.

Men jeg kom meg godt hjem, og sovnet på sofan etter litt. Fredagen brukte jeg på å komme meg. Ikke det at jeg kom meg så mye, for jeg våknet jo midt på natta igjen, og endte med å døgne frem til lørdagen. For jeg hadde blitt invitert på påskemiddag hos ei gammal venninne i geithus. Og jeg måtte være klar til kl 15. Når vi kom dit begynte vi å drikke nesten umiddelbart. Og stemningen var ganske fin. Middagen den blei klar sånn ca kl 22, og da satte vi oss ned for å spise. Alle, eller de fleste hjalp til med middagen, og alle var jo snydens når dette skjedde :D Jeg veit ikke med de andre, men jeg syns det var noe litt artigt og veldig fin sjarm i det.

Men jeg har funnet ut at lammelår ikke er helt min greie. Jeg smakte jo, det måtte jeg, men altså, ikke min kopp te :P Så jeg koste meg masse med poteter, grønnsaker og saus. Namme. Vi dro ut på benini eller hva det het der i åmot. Og jeg blei møtt av hvertfall 20 kjente fjes med en gang. Plutselig følte det som om vi var 14 år på huset igjen. Hehe, var litt artig.

Vi dro hjem på Nach, og spiste kjeks og ost, og koste oss med vin til. Så gikk det helt vilt for seg, og jeg må si det var en kveld jeg seint kommer til å glemme :D Digger å feste med dere. Fordommene er borte, og man kan helt og holdent være seg selv uansett. Deilig. La oss vel sånn rundt kl 07.30 tror jeg. Og jeg våknet igjen kl 11.30. da etter sånn 36 timer våkenhet. Så kan trygt si at formen min var ganske så sliten. Lå på sofan og snakka litt med folket, og så på filmer som kom konstant nesten :P Men var koselig. Så bar det hjemover, og jeg rakk å snakke litt på msn før jeg sovnet så søtt og kjapt på sofan. Der sov jeg vel til tidlig på morran. Var oppe noen timer, før jeg sovnet igjen, og sov da til kl 19(?). Var våken et par tre timer før jeg sovnet igjen. Hahaha. Mye søvn må til når man har en altfor aktiv drikke helg uten særlig søvn. Og så våknet jeg nå for 30 min siden til noe jeg vil tørre å påstå er det mest irriterende jeg veit om.

Noen som har snakket til meg på msn mens jeg har sovet... Og da gjerne om ting man MÅ snakke om, men så får man ikke gjort det, for den andre personen sikkert ligger å sover. Så nå venter jeg bare på at han våkner, leser, og gir tilbakesvar. AFF!!!!!
Men hey, er det sånn han vil at ting skal være, ja så hvem er jeg til å nekte han det. Slik som jeg ser det så er det hans tap... Til å påstå å være en fast troende til kommunikasjon, så må jeg si det blei lite kommunikasjon under de tankene han må ha sitti i. Så ja, jeg er litt mildt sagt små irritert! Dette kunne han spart seg for når han skjønte at jeg sov. Heller venta til jeg våknet og kunne svare for meg. Grrrr. Og jeg mistenker foul play. Men men, får nå se når han våkner da. I mellomtiden holder jeg på min fulle rett til å være pissed off.

Signing off!!