Denne uka har vært slitsom

Jeg gidder ikke gå så veldig mye inn på det, men denne uka her, den har vært pes. Et reint helvette. Og på Torsdagen endte den jo opp med et alvorlig nerve sammenbrudd, hvor jeg faktisk vurderte å legge meg inn et par dager. Bare for å komme meg bort fra alt en liten stund og ikke tenke på noe.

Men så hadde jeg da et samvær med sønnen min på fredagen, og det satte ting i veldig perspektiv for meg. Han er virkelig min lille lykkepille. Og å bare se smilet hans og kjenne hånden hans i min, det dro meg rett ut av den mørke skyggen jeg befant meg i. Han ga meg ny styrke til å klare alt igjen.

Jeg dro på glass etter å ha vært i Hurum. Bare for å vente på sjåføren hjem. Og der fikk jeg spm om jeg ville jobbe på lørdagen, så jeg sa ja. Jobb betyr ingen tid til å tenke og sture. Så jeg dro på jobb på lørdagen kl 11. Og der var jeg rimelig opptatt frem til kl 20. Jeg kjenner jeg blir i utrolig godt humør av den jobben. Jeg trives virkelig der.

Menneskene som jobber der er jo helt fantastiske. Snille, morsomme og utrolig artige å være rundt. Og nå har jeg jo bare snakket litt med han ene sjefen, og jeg liker han også. Virker som en veldig oppegående sjef. Og man møter nye mennesker hele tiden. Alle slags. Noen er litt mere prippene enn andre, og jeg lærer meg ydmykhet og toleranse (se nica, jeg skreiv det riktig, hihi). Ja denne jobben her er virkelig noe for meg. Hadde faktisk aldri trodd jeg kom til å klare så mye press på en jobb, men det gjør jeg faktisk. Jeg er veldig positivt overrasket over meg selv. Og jeg må innrømme at jeg er litt imponert og stolt.

Forresten, jeg flytter ikke til Fredrikstad likevel. Holder meg i mine hjemmetrakter, hehe. Jeg kommer nok aldri bort fra drammen, er jeg redd :P Men akkurat nå gjør det ikke noe.

Og i går, jeg var ute på byen med Steve og Hoanggia litt. Og hvem kommer vel ikke kjørende...? Jodda Mr E. Og det overrasket meg at det etter 4 mnd fortsatt er vanskelig å se han. Veit ikke helt om jeg syns noe om det. Jeg hadde rett når jeg sa til han at han og hans energi minnet meg for mye om Tom, min x. Selv om jeg gjerne ville ha vært venner med E, så tror jeg nok det er like greit å ikke være det. Han var jo god å snakke med, og å være rundt. Men så har jeg jo fått vite en del greier nå. Så ja. Det er jo synd at gutten er full av bullshit! At han faktisk ikke ER den personen jeg trodde han var. Han var frekk nok til å kalle meg fake og twofaced et par ganger... Men nå skjønner jeg jo at det var han selv han snakket om. Er jo han som er fake. Han som ikke er den han påstår at han er. Synd trist leit E. For den personen du utga deg for å være, var en fantastisk person. Synd han bare var noe du ønsket å være, men ikke klarte å holde på.

Ikke mitt problem lenger hvertfall. Du skal få være den du vil. Er bare så tragisk å tenke på. Stakkars....

Jaja, da kan jeg hvertfall trøste meg med at alt drittet han har sagt om meg. Alt han har gjort... Det gjør meg bare til et bedre menneske enn han. Og han veit det godt! Ingenting av det han har sagt betyr noe lengre. Han var bare fake på alle mulige måter likevel :)

Og så, til slutt... Jeg vil veldig gjerne takke min beste venninne Nica for alt hun har gjort for meg. For at hun stilte opp så utrolig mye som hun har gjort, spesielt siden hun faktisk ikke har det super lett selv. Det står det virkelig respekt av, og jeg setter utrolig utrolig pris på henne. Jeg veit ikke hva jeg skulle gjort uten henne i livet mitt. For et fantastisk menneske! Jeg kan ærlig si at jeg elsker deg utrolig høyt, og vi to, vi er for life. Nå gjenstår det bare for meg å gjengjelde alt du har gitt meg. Og jeg skal bli en bedre venninne nå selv også. <3 Tusen takk for at du er den du er!