Oj

Det hadde jeg ikke forventet. At jeg skulle falle for noen bare sånn helt plutselig. Men jeg er bra skeptisk og paranoid altså. Det må bare være noe som ikke stemmer her. NOE er det. I just know it. Men om dette er en spøk, så er det en umenneskelig spøk. Det er å gå over streken altså.

Dumpa plutselig inn på nettby'en hans også. "Jøss, er han her også" tenkte jeg da. Og jeg blei så klart glad for å se han, se bildet av han. (savner han så fælt) MEN!!!!!! Skulle virkelig ønske jeg ikke tittet videre rundt på profilen hans altså. :S IKKE bra.

Og pga alt styret med min "kjære" x. Ja.... Jeg stoler ikke lett på folk, og jeg ser etter mulige lurerier overalt. Ikke det at jeg leita, men det faller liksom naturlig. Det jeg fant passet meg utrolig dårlig. Hinsides...

Først og fremst så står det at han er singel. Ikke noe big deal, er jo ganske nytt, og det er ikke sånt man tenker på med det første. (Når man er kar :P ) Men så sjekket jeg vennelista hans. For å se om jeg kjente igjen noen ansikter. Noe jeg gjorde. Men greia her er det han har skrevet i vennebeskrivelsen om x'en sin............ OJ!!! Villig til å gjøre alt for å få henne tilbake ja?

Hmmmmmmmm....... Alt raste liksom sammen når jeg så det. Orker ikke sånt jeg altså. Føler jeg er for gammel til å konkurrere med ei på 17 år han tydeligvis har hatt, også store muligheter for at han fortsatt har sterke følelser for. Jeg blei MAKS usikker av det der :( Om hu skulle finne på å tenke at hun vil ha han tilbake, så er jeg veldig i faresonen for å bare bli dumpet på flekken.

Nei... Usikker nå ja. Orker ikke gå igjennom sånt.

Begynner lett å tenke "er jeg bare en brikke han bruker for å gjøre henne sjalu???"
Dette har gått utrolig fort liksom. Jeg kan love dere at dere ikke har sett noe så fort på film engang. Og jeg var for villig til å ofre hjertet mitt, igjen.

Men det er så mye rare ting som har foregått før jeg møtte han også. Som på en måte virker som det klargjorde meg til å møte han. Alt går så opp i opp. Men jeg klarer ikke la være å tenke om dette blir det beste, eller det værste. Vil ikke ha det værste jeg... Klarer ikke. Er ikke så lenge siden den forrige aller værste nesten tok livet av meg. Så skal det bli værre nå??? Det kommer jeg aldri til å overleve tror jeg. Ikke med psyken i god behold hvertfall.

NEEEEEEEEEEEEEIIIIII!!!!! Dette er ille. Livredd vøtt. Med tusenvis av tanker om at dette kan være noe bull. Jeg er helt for jævlig mistenksom nå altså... JÆVLIG!!

Men, jeg er glad i han da. Veldig også. Det er bare så vanskelig å løsslippe seg når man tror man blir kødda med :(