torsdag 17. desember 2009

På dypet


Jeg har nå liggi i sofan i noen timer og tenkt. Og jeg har kommet frem til at du er full av piss.
Du fortalte meg så utrolig mye å går, so jeg aldri hadde foventet å høre fra deg.
Aldri!
Jeg tror du klarte å knuse hjertet mitt 1000 ganger i løpet av bare en time.
Hvordan kan du sitte å si sånne ting, for så å bare snu ryggen til meg? Det blir veldig vanskelig å tro på når du ikke har noen problemer med å bare gå fra meg når du vil.
At du så utrolig lett klarer å gi faen i meg.
Du kunne heller latt være å si det du sa. Du kunne heller bare sagt hade, og ikke noe annet.
Det hadde gjort vondt en stund, og så hadde det gått over.
Men nå, pga alt du sa og skreiv til meg i natt, så kjennes det ut som du har revet hjertet mitt rett ut og kastet det i ilden.
Pga alt du sa, så kommer jeg aldri til å komme over dette.
Jeg kommer ikke til å leve noe godt liv.
Komer ikke til å føle noe for noen andre igjen.
Kommer ikke til å bry meg om noen andre igjen.

Du har ikke bare knust hjertet mitt. Du har knust hele sjelen min

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar