Broken beyond repair? *veldig langt innlegg*

Jeg lå i senga, etter å ha sett på filmen... Jeg har to dager på rad, sett på Tim burton filmer. Jeg skal ærlig og stolt innrømme at jeg er stor fan av Tim Burton og hans filmer og animasjoner. I dag var det Corpse bride som hadde gleden av å prege VLC spilleren min.
Og takket være den filmen blei jeg liggende å tenke på, hva er det som har skjedd meg meg? Kan ikke huske at jeg var et SÅNT menneske! Og det var jeg ikke....

Men, i såfall blei jeg liggende å tenke... Og den ene er verre enn den andre ass. Jeg kan ikke fatte hvordan jeg klarer å finne disse folka. Disse guttene/mannfolka som absolutt ikke er verdt min oppmerksomhet engang. Jeg er ikke ute etter at dere skal syns synd på meg. Ikke våg dere engang!! Jeg har selv latt han drive på sånn, så jeg får bare godta det som har skjedd. Men jeg har ikke noe imot litt mer forståelse... Om ikke det er for mye å be om. Kanskje dere kan forstå litt om hvorfor jeg har oppført meg så ødelagt i det siste. Kan være fordi...Jeg er ødelagt. Her er historien om mitt 4 år lange opphold i "hans" torturkammer.

En gang for mange år siden klarte jeg å møte "drømmemannen". Han var min skinnende ridder som kom for å hjelpe meg ut av et dårlig forhold jeg hadde til min sønns far. Han hadde de peneste blågrønne øynene jeg hadde sett. Det beste smilet, deiligste kroppen og artigste humoren. Han var rett og slett vakker. Vi møtte hverandre hver eneste kveld i over en mnd. Vi misset ikke en eneste dag, ikke en eneste kveld. Helt til.... Jeg blei gjort obs på ei jente i Kr.Sand med flammerødt hår og nydelig ansikt. Hun var absolutt ei av de peneste jentene jeg hadde sett.
Desverre.

Vel, jeg snakket med min kjære om dette en kald November kveld. Han lovet meg at hun bare var ei venninne som han MÅTTE ha kontakt med siden de solgte Forever Living products sammen. Hu var bare flørtete med han og gjorde alt for å prøve seg på han selv om han flere ganger hadde sagt klart i fra at han ikke var intr i henne. Så jeg syntes automatisk synd på henne, og tenkte med meg selv, "jøss, det er faktisk meg han vil ha, da må hun være rimelig forelsket om hun ikke backer off når han sier han ikke vil ha henne". *ler* å jada folkens, jeg var SÅ naiv. 8 Desember tok vi kontakt med hverandre på Nettby, eller var det Blink? Uansett... Hun svarte på mine spm og jeg svarte på hennes. Og joda, det viser seg at han hadde løyet oss begge rett opp i ansiktet.

Han hadde seg med henne, og han hadde seg med meg. Han hadde sagt det samme til henne om meg som han hadde sagt om henne til meg. Jeg var mildt sagt knust i tusen knas. Og jeg gjorde meg klar til kjærlighetssorg over en laaang periode. Han sendte meg mld, han ringte og han ba på sine knær om jeg vær så snill kunne komme og møte han på jobben hans. Han jobbet på Wistex på Magasinet i drammen, og jeg var ikke villig til å reise dit og face han. Men han fortsatte å tigge og be. Sa han hadde en gave til meg, som han ville jeg skulle åpne forran han. Han hadde plukket den ut rett fra hjertet.

I ren nysgjerrighet så dro jeg ned. Hjertet mitt knuste det sekundet jeg så han og jeg hadde mest lyst til å dra hjem og gråte i fred. Han så på meg med et smil (som jeg nå som jeg ser tilbake skjønner at jeg aldri skulle stolt på) Han ga meg gaven, jeg pakket den opp. Og det var en diiiger plysjbamse. Og jeg som elsket bamser. Jeg falt helt pladask for den, men var fortsatt skeptisk. Helt til han kikket meg inn i øynene og erklærte sin kjærlighet til meg. Han ville ikke miste meg, og han hadde gjort valget sitt. Han valgte meg, og ikke henne. Han hadde sagt det til henne også, så hun var helt klar over det. Men han lurte på om det var greit for meg at hun fortsatt kom oppover på nyttårsaften, for det hadde jo vært planen dems hele tiden, og han ville så gjerne si farvel til henne. Iom at jeg selv setter pris på skikkelige avslutninger ansikt til ansikt, så sa jeg at det var greit. Det var så klart sugent at hun skulle få være der hos han på nyttårsaften, og ikke jeg. Men jeg svelget stoltheten min og lot rett være rett.

Så kom romjula, og jeg fant ut at hun skulle være der HELE nyttårshelgen.... Jeg blei sinna som en faens orkan midt på havet. Han påsto han hadde fortalt meg dette for lenge siden. Løgneren!!
Husker ikke helt åssen resten gikk, men hun kom, var der og dro igjen 2 januar 2006. Men når hun satt på bussen hjem så sendte hun meg mld om at hun og han hadde hatt en kjempe koselig helg. Og at de hadde hatt sex konstant. Jepp da. Det var litt av en koselig mld å plutselig få. Han kom rett til meg etter han hadde kjørt henne til bussen. Vi kjørte opp til grustaket i Mjøndalen og snakket. Jeg fortalte han om mld hun hadde sendt, og han nektet. Han sa at de bare hadde hatt sex en gang, men det var fordi han hadde blitt så utrolig dritings på nyttårsaften og ikke hadde klart å si nei.

Jeg trodde faktisk han fortalte sannheten, for han nevnte jo dette med at hun antageligvis bare ville ødelegge mellom meg og han fordi han ikke hadde valgt henne. Kjærlighet gjør blind, døv og dum!! Det skal sies. Og dette var bare etter knappe 4 mnd med han. Jeg var med han i 4 ÅR!!! Dere kan jo bare tenke dere hvordan disse 4 årene har vært.

Jeg kan jo prøve å forklare det så kort jeg kan. Jeg har busta han med så utrolig mye utroskap, med så utrolig forskjellige mange damer, den ene styggere enn den andre. Noen få pene, men alle like fantastisk dumme!! Alle kjøpte det han fortalte de. Jeg endte tilslutt opp så syk i kropp og sjel at mamma holdt på å legge meg inn på sjukehuset pga farlig stort vekt-tap og veldig liten selvverdi. Jeg blei sykelig opptatt av å buste utroskapene hans. Det blei faktisk så ille, at jeg tror ikke jeg gjorde annet enn spionering og "etterforskning" de siste 6 mnd av forholdet vårt. Jeg blei 100 ganger mer paranoid enn normalt, jeg blei "tykkhudet" ovenfor alle knulleforholdene han hadde på si. For jeg visste at det var JEG som kom til å vinne ovenfor dem. Det var alltid meg han valgte ovenfor dem og meg. Var alltid jeg som endte med han til syvende og sist.

Desverre...

Jeg blei så konkurranseinnstilt at det blei mer en levemåte enn en sjelden bragd. Ja, konkurransen BLEI livet mitt. Og jeg spilte hardt. Lenge. Sykelig. Farlig. Dette var en krig for meg. Krigen om "kjærlighet". Jeg har kjempet mot alt fra 16 åringer til ei frøken oppi 30 åra. Og ja, denne er faktisk intr.

Året var 2007. Jeg hadde nettopp flyttet til Vinnes. Altså, 200 meter fra der han bor. Han hadde oppført seg som en faens dritt siden tja, Januar. Mnd jeg snakker om nå var Mars. Jeg og venninna mi hadde flyttet inn sammen, og vi hadde innflyttingsfest. Så klart var han invitert. Han og kompisene hans, den gamle naboen min, noen venner av meg og venninna mi også. Vi hadde det greit og koselig en stund. men plutselig skjedde det noe som fikk hodet mitt til å rulle. Jeg fant ut av ENNÅ en løgn han hadde kommet med, og han reagerte aldri bra når jeg busta han i ting. Så pluss alkoholen da som var innabors. Han slang meg rundt, klemte meg i armer og ben og hals. Jeg sparket og skalla til han. Ja vi hadde som regel slosskamper. Han slo meg aldri, men det var ikke bare bare å bli dytta rundt, slengt rundt og klemt i stykker av den faens spreke dritten heller. Svak som jeg er, jeg må jo beskytte meg selv så godt jeg kan.

Jeg skal ikke gå helt inn på hva resten av kvelden hadde å gi, men jeg kan si så mye, at det får oss begge til å se ut som et stk psykoer hver. Tro meg, det var ikke pent. Og jeg tror det er den flaueste kvelden i, ehe, ja DET året :P

Men uansett da. Han sov over hvertfall, vi blei vel sånn nogenlunde venner og sammen var vi fortsatt. Men så kommer et par dager i ettertid. Jeg fant ut av ei jente til, og denne gangen så klikka det helt for han. Han dumpa meg og det var greit nok. Men så kommer jeg over til han for å hente noe greier. La meg nå først si at han hadde fått en lei tendens med å... Ja, jeg lar det faktisk gå så langt som jeg følte det var, og som det faktisk er. Selv om man er sammen så betyr det ikke at man bare kan TA sex når man vil. Han hadde fått den leie tendensen med å voldta meg. Og jeg snakker ikke om den "gode" typen. Jeg snakker om jeg sitter og gråter og BER han på mine knær om å stoppe type voldtekten. *grøss* Det er ikke hyggelige minner å komme på. Og det er ikke med lett hjerte jeg sitter å skriver dette for alle å se. Dere skal få dømme meg som dere selv vil, jeg driter virkelig i hva dere mener om meg, men jeg skriver dette for en grunn... Å få det ut. Få fjernet det som gjør meg til et ødelagt menneske. Ja jeg kommer frem til det i slutten av innlegget.

Jeg fortsetter... Jeg dro for å hente noen ting hos han, husk, han hadde dumpet meg. Jeg kom dit, hentet posen. Jeg satt på trappa hans mens han satt inne og vi snakket. Han ba meg komme inn, og jeg sa nei. Jeg visste hva som kom til å skje om jeg kom inn. Så det han gjorde... Han kom ut til meg, dro meg inn etter armen, og så beina etter som jeg klarte å frigjøre meg selv. Han begynte å fikle med buksa mi for å få den av meg. Jeg strevde i mot så klart, noe som endte med at han bare dro buksa av meg. Han satte meg i stolen men jeg sa nei om igjen og om igjen. Han sa bare "jeg veit du liker detta, og jeg veit du vil ha det" mhm.... Jeg tok til tårene igjen, men denne gangen var jeg ikke bare tom. Ikke som de andre gangene, jeg følte meg ikke svak og uviktig, så jeg dyttet til han alt jeg kunne, skreik til han akkurat det jeg mente mens jeg kledde på meg og LØP ut av huset og hjem til meg selv.

Så gikk det et par uker og han tok kontakt igjen. Og jeg, dum som jeg var og full av savn til han gikk rett i fella. Vi begynte å ha oss igjen, men denne gangen skulle vi bare være elskere, for han hadde nemlig begynt med ei dame på 35 år fra Drammen. La meg også si at dette var frøkena jeg mistenkte bare en mnd tidligere. Og jeg blei forferdet!!! For denne dama var så utrolig ekkel og fæl. Hun hadde et tryne som så ut som noe ei på 45 eide. Med rynker du aldri ville trodd ei på 35 hadde. Så, jeg blei hevngjerrig ovenfor henne, fordi hun med vilje hadde gått etter han selv om hun visste han hadde dame. Og jeg, jeg skulle KNUSE henne. Jeg hadde ikke lidd i nesten 3 år for at ei gammal fitte som henne skulle klare å fucke ting for meg. (ja, jeg var helt syk i hodet pga han og det psykiske taket han hadde på meg) Så jeg sa meg enig i å bli hans elskerinne. Og vi holdt vel på en mnd eller noe før jeg kikket på facebook profilen hennes, hvor jeg da så et bilde av min kjære x med MIN slange rundt halsen, hvor det sto under bildet "Her er min DEILIGE kjæreste". KJÆRESTE?!?!?! NÅR hadde de blitt sammen, var noe jeg veldig gjerne ville ha svar på. Så, jeg spurte han, og han nekta for at de var sammen. Jeg prøvde å snakke til henne også, men hun bare overså meg, sikkert fordi han hadde snakket med henne. Så jeg begynte å lage en liten dagbok over når han var hos meg. Når han kom og når han dro og hva jeg visste han sa til henne om det. Han stolte på meg, mer enn noen annen gang, og jeg misbrukte det alt jeg kunne. Så kommer det sykeste av alt... Jeg hadde prøvd å fortelle henne alt sammen. lagde en epost som bare hun og jeg hadde tilgang til, hvor jeg la ut dagbok tingen min. Men den dumme kua nekta å tro på meg. Etter en ny mnd med "hemmelig" elskov, hadde jeg en ny idè, for jeg var ikke ferdig med henne. Hu hadde jo såklart rukket å være frekk i kjeften mot meg også, noe som gjorde alt mye værre for hennes del.

For det første så var det sommer, og jeg var singel. Jeg prøvde å komme meg videre fra dette psykotiske forholdet jeg var i, og X'en jeg var elskerinne med, han hadde jo blitt sammen med ei annen dame. (Dette hadde han nå innrømt såvidt med litt benektelse) Jeg hadde en kompis som jeg hadde hatt meg med før jeg møtte X'en, og jeg likte han fortsatt veldig godt. Vi var hjemme hos meg en kveld, og x'en skulle være et annet sted, sikkert med henne eller noe. Men det endte med at jeg og han drakk sammen med venninna mi, og det ene førte til det andre. Vi satt i sofan og klina når jeg plutselig ser trynet til X'en min glo inn vinduet. Jeg gikk ut og bare " Hva faen?!?!" Jeg husker faktisk ikke om jeg snakket med han eller om han bare stakk av, tror det var det siste, men hvem veit. Uansett, jeg fortsatte festen og vi gikk opp på rommet mitt. Dagen derpå kom og det samme gjorde x'en. Han var drit forbanna og snakket om at jeg hadde vært utro mot han. Først tenkte jeg at faen, han har jo ikke noe med dette, vi er jo ikke sammen, og han har jo jugd til meg tusenvis av ganger også, så jeg nekta for at noe skjedde.

Jeg blånekta ikke, men jeg nekta. Helt til x'en sier til meg, noe av det sykeste jeg har hørt... "Jeg satt under soveromsvinduet ditt og hørte dere" :O hahahahaha what the hell liksom. Så ja, da kunne jeg jo ikke nekte lenger. Jeg hadde jo tross alt blitt busta av min Stalker X som hadde ny dame. Han klikker, skriker ut at jeg er utro og alt mulig rart. Jeg prøver å forklare han at jeg har aldri sagt noe om at jeg kun kom til å ha sex med han, for han har tross alt NY D A M E!!! Om noen er utro her, så er det vel han mot henne og ikke jeg mot han. Historien ender hvertfall med at han reiser til Kr.sand for å hevne seg på meg, noe jeg finner ut av bare noen dager etter han gjorde det (fordi jeg og hu fra kr.sand snakket sammen) Jeg ringer i forbanna tilstand til den nye dama hans og forteller hva han hadde gjort. For jeg hadde lovt han å aldri tyste på han igjen på en betingelse... Den betingelsen var at han ikke skulle ha seg med hu fra kr sand igjen så lenge vi holdt på. LOL, for en idiot. Så det første jeg gjorde når han brøyt sitt løfte, var å tyste på han. Hun trodde meg fortsatt ikke. Jævla dum hu er i hodet til å være 35 år ass. hahaha. Men hun sa at hun kom til å dra til legen for å sjekke seg.

En uke etterpå sender hun meg mld om at hun har dumpet han, og at han kommer med klamydia piller til meg. Jeg sendte mld til hun i kr sand og sa ifra. Og han, han var bare driti ut som vanlig. Men, så blei vi sammen igjen.....

Ja, jeg veit hva dere tenker. Men dere må ikke undervurdere de menneskene som er i stand til å få et såppas psykisk tak på noen andre at de såvidt klarer å puste uten dem. Det er et ganske ekte fenomen, og et alvorlig problem. Men, det kjennetegner også en psykopat ganske bra. Og jeg da, som har et så kjærlig sinn, noen ganger føler jeg at jeg kun lever for å kunne elske noen. Vanskelig å forklare, men kjærlighet er en viktig del av livet mitt... Ja sånne følsomme dumme kjerringer som meg blir også lett offer for sånne som han.

Vi var sammen i et par mnd etter det, til jeg fant ut av ennå ei ny kjerring. Da fikk jeg nok. Det endte med at vi sloss som faen i fredrikstad, helt til han klinte til meg i låret med en feit pinne. Da fikk jeg ikke gjort så mye annet enn å vri meg i smerte der jeg lå i snøen. Han trua med å kjøre fra meg, og jeg sa at jeg gir faen i hva han gjør. Så, han kjørte han. Men han kom jo tilbake igjen med engang. Men da var jeg allerde så fucka i hodet at jeg ikke brøy meg en dritt om han kom tilbake eller ikke. Men jeg husker en bra ting fra når jeg leste den mld hu hadde skrevet til han på tlf som han så utrolig dumt gikk fra i bilen :P Jeg husker jeg spurte han "Hvem faen er detta, og hvorfor i helvette kaller hun deg for PUS???" Han rakk ikke svare engang før jeg hadde lagt tlf i hånden og gitt han en så jævlig bra en på trynet. Jeg er sjeldent stolt over mine voldshandlinger, men den der, den føltes så utrolig godt. Og jeg glemmer aldri den følelsen. Hvis jeg skal regne kjapt igjennom, så vil jeg tro jeg hadde bustet han på ca 50 jenter på 3 år... Jeg har hørt alle løgnene som finnes for å unnskylde eller nekte for utroskap. Jeg gadd ikke vente på svaret hans fordi jeg visste allerede hva slags piss han kom til å komme med, og jeg klinte til han med mobilen i hånda rett og slett fordi jeg ikke hadde noe balltre. Takke faen! Jeg veit en ting, hadde jeg hatt det så hadde jeg sitti inne for drapsforsøk eller noe i dag vil jeg tro. For da hadde jeg gått igjennom 3 hele år med utrolig kraftig psykisk og fysisk misbruk. Og til slutt bare svartna det helt for meg. Det hadde gått for langt, og jeg visste det. Så, jeg dumpet han, og denne gangen varte det frem til sommeren 2008.

Dagen hele livet mitt gikk til helvette.... Da kontaktet jeg han. For jeg visste godt hva han dreiv med, og jeg ville fucke til alt, jeg ville gå under og jeg ville dø om jeg kunne. Bare ikke av selvmord på den måten. Heller bare ødelegge meg selv beyond repair. Så, vi blei et item igjen, og vi ødela hverandre i hele 4 mnd. 4 Mnd med Sex,Drugs and Rock&roll.
Iløpet av de 4 mnd der klarte han nesten å ta livet av meg 8 ganger. Han klarte å knuse livsgnisten, den lille jeg hadde igjen. Han sto en dag med et gevær forran trynet mitt. Han hentet en diiger faens patron, og tro meg, denne var skarp. Og der sto han og siktet på meg i kanskje 20 sekunder, selv om det føltes som en time. Til han la den under haka si og begynte de tre timene med å true å skyte seg selv rett forran meg. Og det værste, jeg tvilte ikke et sekund på at han kom til å gjøre det denne gangen.

Jeg veit det er de som truer med selvmord som burde se livet flashe i revy, men her var det jeg som gjorde det, for jeg var sikker på, at om han skøyt hodet av seg forran meg, så kom jeg aldri til å komme tilbake fra det. Jeg hadde nok havnet i en permanent sjokktilstand. Noen ganger lurer jeg faktisk litt på om jeg allerede har gjort det, og det livet jeg lever nå bare eksisterer inne i hodet mitt, der jeg sitter på et sinnsykehus i helt "våken koma" tilstand. Men men, er jo lov å håpe, hehe.

Unsett, de 4 mnd var omtrent sånn som det nesten hele tiden. slosskampene blei værre. HAN blei voldigere og uten noe spes grunn. Han blei slemmere sånn helt plutselig, og han blei mer og mer paranoid. Han skulle til en kompis. Etter det hørte jeg ikke fra han på 3 dager. Han svarte ikke på mld, han tok ikke tlf, så jeg dro bort dit og så han sitte å spille tv spill. Jeg banket på vinduet og han blei helt stiv. Jeg spurte hva faen han tenkte med... At han ikke tok tlf eller svarte på mld en eneste gang. Han sa han hadde hatt oppheng i tv spill, jeg sa det gir jeg faen i. Jeg trodde det hadde skjedd noe, eller at han var utro igen. Det hele blei til en diiiger slosskamp i kjelleren til kompisen hans. Men den sluttet brått når han klinte til meg i tinningen så jeg holdt på å svime av der jeg lå. Han hadde vel nettopp skjønt hva han hadde gjort og prøvde først å rettferdiggjøre det med å si hva jeg hadde gjort. Så jeg sa, ok så du skal kline til meg så hardt du kan i tinningen fordi jeg dyttet deg bort fra meg når du prøvde å ta tak i meg, eller var det fordi jeg skalla til deg når du faktisk holdt meg fast og skreik meg opp i trynet om hvor mye du hater meg?

så begynte han på en ny en når han skjønte at den første ikke funka. Nei da hadde han bomma, for han skulle liksom bare treffe meg i den høyre skulderen. hmm, treffe meg i en skulder som jeg lå på på gulvet, men isteden så traff du meg i venstre tinning? det er litt spesielt. Hvertfall siden jeg SÅ knyttnevan din komme mot meg, og den var rettet mot ansiktet mitt. Han hadde faktisk truffet meg rett på nesa om jeg ikke hadde sett det og snudd hodet. Takket være han så klarte jeg ikke åpne eller lukke kjeften på to uker. Får du et slag i tinningen så kjenner du det i hele kjeven på den siden. Det kan jeg love dere.

Men, etter det så dumpet jeg han igjen. For jeg våknet en morgen, og ville ikke lenger ha det jævlig. Så jeg kvittet meg med han og levde godt og lykkelig. Frem til bursdagen min i 2009. Dvs, 6 mnd igjen, uten han. Han tok kontakt igjen på bursdagen min. Og vi begynte igjen... Denne gangen var det bare fordi jeg var lei av dårlig sex og trengte noen som visste hva de dreiv med. Og den karen der kan virkelig leke RIKTIG med kroppen min ass :P hehe.

Men ja, det var i grunn bare det, og jeg måtte se meg nødt til å dumpe han igjen i begynnelsen av juli i 2009. For da hadde jeg skaffet meg en type. Hehe. Det glemmer jeg ALDRI!!!
Vi har aldri dumpet hverandre utenfor krangler, og aldri har det skjedd at jeg har dumpet han for noen andre. Så, når jeg da sa "Det er noe jeg må snakke med deg om" så klarte han å ta den av en eller annen grunn. Eller så kødda han bare og hadde aldri trodd jeg kom til å si ja :P Han sa "du har funnet en annen?!" Og når jeg sa ja, å se trynet hans bare stvine helt, *LER* Det var priceless.

Etter det har han hatt liten intr av å prate med meg, annet enn for kanskje et par uker siden eller en uke siden, når han sa han godt kunne komme å hjelpe meg med kjærlighetssorgen min, som i gode gamle dager *spy*!!! Jeg var nære på, men av en eller annen grunn bare klarte jeg ikke. Og etter det avslaget der, så har jeg nesten ikke hørt noe fra han :D Han er ikke vandt til å høre nei takk av meg, og det var utrolig deilig faktisk.

Jeg går i kjedet jeg fikk av han, men det er bare fordi jeg syns det er kult og det passer inn med hvem jeg er. Dessuten er det et flott minne om å ikke bli sånn som denne utrolig dumme og naive jenta i historien her igjen. ;)

Men, grunnen til at jeg skriver alt dette, er for å få en forståelse selv, for hva som har skjedd med meg. Jeg burde egentlig skaffe meg hjelp. For, det er snakk om 4 smertefulle år med psykisk og fysisk tortur. Jeg må tenke, åssen menneske jeg var FØR jeg traff han, og så må jeg tenke, åssen menneske er jeg nå i ettertid? Og, jeg tror, jeg er et stk FUCKED UP INDIVIDUAL!!! Helt klart! :-o Ok, greit nok at jeg kanskje reagerer litt voldsomt når nye flammer er utro (siste x'en f.eks) eller når nye flammer juger til meg... Men hva i alle dager får meg til å gladelig legge meg opp i en drama situasjon? Hva får meg til å fyre oppunder til drama situasjoner? Er det bare fordi jeg er blitt så vandt til det? Eller er det fordi jeg har blitt avhengi av det??? Skal sies at jeg IKKE har laget all dramaet nei, selv om visse folk tror det, men jeg har heller ikke gått bort fra det.

Som sagt, jeg skal nå teste hardt ut regelen om å le, snu meg, gå og gi faen... Og jeg skal klare det!!! Men hva kommer det til å gjøre med resten av meg? Hva slags andre problemer kommer det til å skylles opp til overflaten? Hmm, tror faktisk psykolog er tingen her ja.
Faen ta deg, du har virkelig klart å ødelegge meg, og jeg har latt deg gjøre det.
Men nok får være nok. Påtide jeg setter en stopper for dette selv og kanskje påtide jeg begynner å ta ansvar for ting som skjer rundt meg nå. Men kanskje, dere som leser dette, kan få litt forståelse for hvorfor jeg er som jeg er... Jeg har bare ikke skjønt selv hvor fucka i huet jeg har blitt av det, før nå. Men det skal fikses på. Og husk, dette her som jeg har skrevet her, er ikke langt nær det værste som har skjedd i dette forholdet. Eller altså i antall asså. Det er MANGE flere episoder og mange flere detaljer jeg ikke har gått inn på. Så med det i bakhodet.... Prøv å forstå meg. Ikke alle kan være like sterke, ikke alle klarer å bare stikke eller gi faen sånn på kommando. Ikke alle er som deg, noen er desverre som meg også.

Og la meg bare si, jeg gleder meg til dere alle ser min gå og gi faen teknik, for da ser dere med engang at det er ikke bare jeg som har laget drama. Drama bare forfølger meg hvor enn jeg går, og jeg har LATT det gå inn på meg. Men nå skal jeg gi faen!!