Jeg føler jeg sitter veldig fast i en kjærlighets karusell her. Jeg vil ikke ha det, så vil jeg ha det, så vil jeg ikke ha det. Begynner å bli veldig forvirrende. Men jeg veit med meg selv at jeg ikke har godt av det helt ennå. Jeg rett og slett tør ikke å falle for noen igjen før jeg klarer å stabilisere meg selv litt først. For når jeg blir knust (and I will, I always do) så blir jeg skikkelig knust også. De siste 5 årene har vært skikkelig jævlige når det kommer til dette. Først var det de 4 årene med Tom, som ødela meg som person, og det gikk dypt. Jeg har først nå begynt å kunne plukke opp bitene igjen etter det forholdet fra helvette.
Så var det den lille fling'en jeg hadde i et par mnd, som plutselig blei mer enn det. Blei jo angrepet av følelser jeg ikke var klar for å ha. Han var ikke klar for å ha de heller. Og minst av alt å motta de. Og alt skjedde så fort. Så plutselig.
Og jeg vil ikke at det skal skje igjen.
Så derfor er det bedre at jeg heller jobber med å sette tilbake alle bitene. For det er bare å face it. I 5 år har jeg egentlig ikke gjort annet enn å miste meg selv mer og mer, til det ikke var noe igjen. Og folk rundt meg har måtte lide for det. Noen mer enn andre. Steve f.eks... Jeg aner ikke hvem jeg var når jeg var sammen med han. JEG hadde aldri aldri vært utro. ALDRI! Men likevel var jeg utro mot Steve?! Hva faen?!?! Hvem i heite faen var den jenta egentlig? Jeg kunne såre han ved å være utro, men å såre han ved å gjøre det slutt, nei det kunne jeg ikke. Hvor faen var logikken min blitt av? Og jeg som skryter så fælt av min fantastiske logiske sans.
Fullstendig ukarakteristisk av meg. Løgner, utroskap og svik... Det er ikke meg. Ikke i det hele tatt. Og jeg kan bare ikke ta sjansen på at den jenta kommer tilbake. Noe jeg risikerer om jeg går inn i et forhold før jeg er klar for det. Før jeg er meg selv helt og holdent. Neste gang jeg går inn i et forhold, så skal jeg være helt sikker på at jeg elsker den personen FØR jeg går inn i det. Forelskelse holder ikke. Forelskelse kan gå over, kan lure en. Neste gang hopper jeg ikke blindt i det. For det går bare ut over meg selv og den andre parten. Next time, I'll take it slow!
Men igjen, jeg føler ikke jeg er laget for å gå så lenge singel. Det føles unaturlig for meg. Jeg er født til å elske (høres klissete ut, I know) og jeg vil jo bare at noen skal elske meg tilbake like mye. Jeg syns ikke det er noe morro å knulle rundt. Det blir en slags tomhet i det. Jeg har lekt nok, og jeg er helt ferdig med det. Jeg vil liksom ikke våkne ved siden av noen og kun tenke på å komme meg hjem. Jeg vil våkne i armene til noen og ligge å kose, snakke, kysse, le, tulle og rett og slett kose meg. Føle meg elsket. Dèt er det jeg vil. Jeg har blitt for gammel for tomhet.
I want fireworks
I want bells
I want fairytailes
I want colours
I want love so true.
Jaja, nok av dette sippegreiene.
Jeg får nok uansett bare bruke tiden min ja. Slappe av, ikke stresse det. Fikse meg selv før jeg blander andre opp i livet mitt igjen. Jeg har jo tross alt brukt snart 27 år på å lære å takle livet mitt. Kanskje påtide å forstå at ikke alle er sterke nok til å takle livet mitt. Men en dag så finner jeg han/henne sikkert :D Jeg skal ikke gi opp, ikke for godt. Men jeg tror jeg tar en pause. På mnd, år... Hvem veit. Til jeg er klar. :)
Det eneste som er kjipt er at jeg muligens er norges mest utålmodige person :P Shit happens, hehe
Dagen i går
Dagen i går ass. Hahaha, Muligens det artigste dagen jeg har hatt på lenge. Nica kom så vi kunne ta turen over til Mjøndalen. Hu skulle på Teorikurs (lappen) og jeg er med som selskapstøs. Dvs 6 timer i uka kastet bort for meg. Jeg følger med på ting jeg ikke veit, men ellers sitter jeg og dudler på et ark. Jeg har fått et par tættis idèr av det, så jeg klager ikke mye.
Men i går ass. Haha. Det er to gutter i "klassen" som har gått meg på nervene. De holder aldri kjeft, og de er frekke i kjeften mot læreren (som er drit kul) Måten de snakker til han på, respektløse slyngler. Og han ene SKAL på død og liv kverrulere mot læreren hele tiden. Altså, jeg tror en kjørelærer, som har vært lærer i MANGE år, har litt mere peiling enn en liten drittunge på 16 år!!
Men jeg har holdt kjeft, og ikke sagt noe. Minding my own business på en måte. Men i går, i går gikk de over grensa mi. Da hadde jeg altså tålerert dem i 5 og en halv time denne uka, og plutselig snur jeg meg mot dem med et veldig pissed off tryne og sier veldig hardt "Kan dere se å holde kjeft!!" Jeg blei ganske paff selv, som jeg sa, plutselig. Litt sånn tourettes aktig faktisk. Men jeg blei like overrasket over å høre "unnskyld" fra den ene kidden, og den neste halvtimen var det faktisk stille. S T I L L E aaaah!! Ikke noe mere frekke kommentarer, ikke noe mere respektløst snakk til læreren. Og jeg var ganske så fornøyd med meg selv. Noe sier meg at læreren også var litt fornøyd, siden han tydeligvis er for snill til å si ifra selv. Men faen ass, han finner seg kanskje i det, men jeg er oppdratt med at man skal respektere de som er eldre... Og hvertfall om de fortjener respekten vår. Noen må jo si ifra!!
Men uansett da. Han læreren kommer med noen utrolig bra gullkorn noen ganger. Han er vel godt oppi 50 åra vil jeg tro, og han prøver liksom å¨følge med ungdommen "nå til dags". Han snakker om noe kjøregreier han har tegnet opp på tavla, og plutselig utbryter han "og så fiiiser vi inn den veien" Jeg og Nica holdt på å dævve der vi satt. Ja, vi er de eldste i klassen (med mulig unntak av Fatima (gå å rydd rommen din)) og ja, vi var de eneste som lo av det også :P Jeg lo faktisk så mye at jeg grein. Alt som gikk gjennom hodet mitt ass. Gode gud. Det var comedy central i hoden min. :D Og det rant over med tårer. Jeg og Nica hadde det UTROLIG gøy på veien hjem med den der. Jeg tror vi lo 98% av veien. Siden vi måtte "fiiise fra mjøndalen til krokstadelva" Hahaha!!!
Og bare sånn for å rante litt. Det er ei jente (om man kan kalle det det) som har halve håret svart og halve rødt. Delt på siden. Og hun er en tydelig emokid. Det er i og for seg helt greit, men jeg bare lurer på noe. Hvorfor i svarte faen driver hun å tegner viskere (whiskers, som i katte viskere) i trynet på seg selv, og så går UT blandt folk med det??? Hun har tre stk på hvert kinn :O hahahahahhaah. Ungdommen nå til dags ass. Alt det teite de finner på. Får liksom veldig lyst til å "jeg har et par jeg kjenner som sikkert kan tatovere de på deg, så du slipper å tegne de opp hver dag". Hadde blitt så morro om 4 år når hun har kommet over det stadie :P Tenk deg, 20 år og med 6 striper tatovert midt i trynet :P hahaha, hadde fått meg til å le noen år fremover hvertfall :P
Og noen av de jentene i den klassen er så utrolig dumme! Jeg blir helt satt ut over de spm de stiller i timen. Ja jeg veit jeg er sånn 10 år eldre enn de, men ikke engang JEG var SÅ dum i huet som 16 åring. Det må da kunne gå ann å tenke LITT logisk? Er egentlig litt redd, redd for åssen verden blir om 10-15 år. Verden kommer til å være styrt av frekke guttemannfolk og dumme blondiner med ligloss og rosa hårbøyler. HJELP!!! Jaja, da ser jeg lett for meg meg selv som ei gammel dame som går rundt og bitchslapper små blonde jenter bare fordi de åpner kjeften :P "Sånn var det ikke i gamle dager, nei det kan jeg love dere" Hahahah.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar