I dag har det vært en helt uproblematisk dag når det kommer til sølibaten og fasten. For, jeg våknet av et forfærdelig mareritt om at sønnen min døde. Dette er andre gangen på under 6 mnd at jeg har hatt en sånn drøm, og jeg kjenner jeg begynner å bli veldig redd. Det skal sies at jeg har vært sanndrømt til et visst punkt før. Jeg driter i om dere tror på meg eller ikke... Jeg trenger bare å si dette.
Jeg har ved flere anledninger hatt skikkelig deja vu følelser. Sånn intenst, hvor jeg får en rar følelse og så ser jeg disse følelsene i hodet som små bilder etterpå. Det er rart å forklare dette, for jeg er ikke sikker på hva dette er selv. Jeg har god intuitiv sans, og mange ganger kan jeg føle ting før de skjer. Også vanskelig å forklare. Nei jeg er ikke som du ser på tv, jeg er ikke så dyktig eller godt kjent med hva jeg kan gjøre. Men noe er det hvertfall.
Og en gang så drømte jeg at badet mitt blei oversvømt og at det svømte haier der. Ja jeg veit, helt bak mål. Men, to dager etterpå blei badet mitt oversvømt med 3 cm vann over hele badromsgulvet. Ikke tilfeldigheter... Jeg har også hatt noen rare drømmer som på en eller annen måte blir sanne. Altså, man må jo tyde de riktig. Dette med haier er jo klart og tydelig at ikke kom til å skje, men det er det med å fjerne drøm fra real life. Og vips så har vi en sann hendelse.
Jeg veit at det ikke er så mange som tror på sånt, og jeg krever ikke å bli trodd heller, så det er virkelig det samme for meg hva dere tenker... Men, jeg er ikke villig til å risikere livet eller helsa til sønnen min bare fordi det er "en drøm". Jeg begynner virkelig å bli bekymret nå, men veit ikke hva jeg skal si til fostermoren hans. Heldigvis er ikke hun helt prippen på sånt, og jeg føler jeg kan si det til henne, men om hun skulle tro jeg er gal? Hva skal jeg gjøre da? Eller om hun bruker dette i mot meg, så hun kan sikre at jeg aldri tar han tilbake, eller får han tilbake... Det kan skje det også. :( Skjønner ikke hva jeg skal gjøre. Tror jeg bare må ringe henne. Bedre at hun tror meg og bruker det i mot meg enn at det skal skje Adrian noe.
Så, Bolla kom tilbake i dag. Og katten var bare skinn og bein. Han klarte ikke hoppe inn vinduet engang, jeg måtte lene meg ut og ta han opp etter nakken. Han var utsultet, svak, han har feber, han nyser og det ser ut som han halter litt også.
Jeg blir nok pent nødt til å ta han med til dyrlegen i morgen, men jeg aner ikke hvilken. Jeg stoler ikke på de på krostadsenteret, for de sendte en døende pus hjem og kalte det øyekatar. Uakseptabelt at de ikke engang gidder å høre hva eieren har å si, og så sjekker de han i bare 2 min for så å sende han hjem... Ved nærmere undersøkelse fant vet i Gol frem til at han muligens hadde blitt født med en alvorlig genetisk mutasjon, eller feil, og at han altså var døende. Så nei, jeg stoler ikke en dritt på de folka. Men så har vi de på åssiden... De er jo bare ute etter penga dine. Og det gidder jeg ikke. Så jeg må finne ut av hva jeg skal gjøre.
Jeg har ikke penger til det, men heldigvis er det en snill kar der ute som er villig til å låne meg penger om det kommer til det. Og jeg er så evig taknemlig for det. Jeg hadde aldri tatt i mot penger sånn om det hadde handlet om noe annet enn helse. Uff, jeg er bare så redd for hva de finner ut. Om jeg må avlive han så veit jeg ikke hva jeg skal gjøre. Men men, får se det ann til i morgen...
Og sånn til slutt... Ja jeg er ei snodig sær jente som tror på ganske masse rart. UFO, Aliens, Magi, Ånder, Karma, ja i det hele tatt, at det er mer mellom himmel og jord enn vi kan se. Så.. deal with it, døm meg om dere må... Jeg er uansett hva dere sier den jeg er, og sånn er det med den saken. :)
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar