Logistikk og savn

Jeg fikk ganske nylig høre noe som "...Det stygge trynet ditt!!" Og jeg begynte å tenke litt på det i dag. Så jeg vil bare si til alle som syns jeg er regelrett stygg, og til dere som syns jeg er purdy ;)
Hvem bryr seg?!?! Hehe, om du syns jeg er stygg, så er det litt grovt regnet ut MINST 4 andre som syns jeg er pen. Så, altså 1 av 5 kan syns jeg er stygg, men om man skal stemme over det, så vinner uansett den pene siden :D Så jeg bekymrer meg ikke så mye om hvem som syns jeg er stygg, eller hvorfor. Og jeg SIPPER hverfall IKKE over at det finnes mennesker der ute som ikke tåler trynet mitt. Hehe.
Takke faen for det sier jeg heller. Hadde ikke orket flere "friere" enn jeg allerede har. Det er faktisk ganske slitsomt. Og jævlig kjedelig å faktisk kunne få akkurat den man peker på uten å prøve engang. Jeg liker litt utfording til tider ;) Og vettu, heller at noen liker meg for den jeg ER og ikke åssen jeg SER UT!


Så litt om savn



Hmm, jeg veit liksom ikke helt hvor jeg skal begynne.
Jeg savner så mye nå, så mange...

Først og fremst så savner jeg Nica min :( Hun har vært hjemme i Gol i altfor lang tid, og jeg kjenner jeg føler meg helt borte uten henne. Er jo bare å se hvordan Desember har gått for meg. Det har ikke gått så bra. Og det kunne gått sååå mye bedre om Nica hadde vært her. Da hadde jeg sikkert ikke brydd meg fult så mye, og tough love talen hennes hadde nok kommet LENGE før den gjorde. SÅ!!! Nica har forbud mot å dra fra meg igjen. Hehe <3 You are my rock, keeping me together so i don't crumble. ;) <3

Så, så kom jeg til det vanskelige. Det er ille nok at jeg faktisk innrømmer dette så åpenlyst. Jeg sa det til Nica istad, og jeg kjente selvrespekten min knøyt seg sammen av det. Men, dette er en ærlig og åpen blogg, hvor jeg skriver akkurat det jeg har lyst til, og det jeg faktisk tenker på uten å tenke noe på hvem som leser den. Så, om noen føler seg truffet her nå, eller skjønner hvem jeg snakker om, du leser denne bloggen på eget ansvar. Jeg har ingen kontroll på hvem som leser, og jeg har heller ikke peiling. Får ikke sett det skjønner'u. Så, here goes...

Jeg savner E. :( Kjenner det veldig godt akkurat nå. Jeg har liksom en sånn ekkel "bismak" i sjelen etter han. Ikke sånn!!! Men sånn, han har lagt igjen noe der, og jeg blir ikke kvitt det. Jeg savner så å si alt ass. Tilogmed den merkelige sjalusien han hadde til tider. Den var faktisk litt søt. Og selv om den var litt eiesjuk aktig, så likte jeg det faktisk. Følte meg så "loved" i mangel på et bedre ord. Alt var bare så utrolig bra... Helt til kranglene. Jeg skjønte meg aldri på hva han kranglet om. Blei sur for ting jeg ikke hadde gjort som om jeg skulle ha gjort de, så blei han sur for ting jeg ikke gjorde, fordi han ville jeg skulle gjøre det. Nei, han er virkelig en person man må bli vant til. Og jeg klarte det ikke tydeligvis. Ikke det at jeg syns han ga meg en fair sjanse heller. Gutten var jo flinkest på å innbille seg saker og ting. Og da var det samma hva jeg mente om det, for han hadde bestemt seg for at jo, sånn var det.

Men men, det blei for mye... Og selv om han ikke tør innrømme det, så veit jeg det blei for mye følelser på han også. Jeg er da ikke blind. Som jeg sier, handlinger sier mye mer enn ord, og jeg SÅ alt. De kommer han seg ikke unna. Jeg driter egentlig i det sånn nesten :P haha (litt selvmotsigelse der men) Når han nekter for at ting har blitt sagt, gjort, da driter jeg i det. For om han ikke kan stå for ALT, så fortjener han ikke meg heller. Nei, han er ikke den eneste som var asswipe, så han har ikke all skyld her, men faen eller. Man blir jo gal av måten han oppfører seg på. En dag sier og gjør han EN følelse, den neste dagen er det helt motsatt. Og sånn holdt det på i over en mnd... Ikke rart jeg flippa helt på slutten der. Jeg skjønte jo tilslutt ikke en dritt av noe.

Men, til tross for alt det, jeg savner han så altfor mye. Jeg savner å bare se han. Og mest av alt, jeg savner jobben, å være på jobben når han jobbet, når alt detta starta. Æsj, jeg skulle ønske noen kunne slette minnene mine :( De er for fine. Og jeg orker ikke ha de i hodet mitt lenger. Hvertfall ikke de minnene om DEN kvelden... Den beste jobb-kvelden EVER!!! Og heller ikke DEN, og ikke DEN, og ikke DEN, FAEN!!! KOM DEG UT AV HODET MITT!!! Jeg NEKTER å ha det sånn noe mer. Det er de faens drømmene på sofan i stad sin skyld. Jeg har klart meg drit bra lenge nå, og så DETTE!?!?! Nei det er faen meg urettferdig ass.

Så, da er det bare å begynne fra starten da, haha. Overbevise seg selv om at dette er for det beste. At man kan ikke være forelsket i noen som oppfører seg sånn. Kan ikke ha SÅNNE følelser for noen som hater meg. Han fortjener ikke at jeg føler dette for han. Hvorfor gi honning til noen som er for opptatt av eddik? Jaja, nå skjønner jeg plutselig hele greia med den siste gangen han var her.... For jeg skjønte ikke hvorfor han sa noe så pent til meg med så trist ansikt. Now I know. Han sa hade............................................................... :(

Bah!!!! Jeg kommer vel over dette også snart.

Isåfall, det er nå 38 timer og 9 timer igjen. Takke faen for det. Kanskje jeg klarer å samle hodet mitt litt på denne tiden. Eller er det kanskje PGA null sex greia at jeg har begynt å tenke så mye på han igjen??? ONDE SIRKELEN :O Nei, Nica kommer snart hjem,hun får meg på andre tanker igjen vætt :D :D :D

Hmm, dette innlegget blei litt langt igjen, og rotete, men høhø... sånn er det altså i hodet mitt. :P